38 results in DigitaltMuseum:

Prestegård fra Leikanger, Sogn

1752 Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Hovedbygning fra Stiklestad Vestre, Vedal

HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da. (Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)

Loft fra Søndre Berdal, Nesland, Vinje, Telemark

1750-årene Loftet ligner det samtidige loftet fra Rofshus i Mo (NF.141), men er langt større og har svaler på alle fire sider oppe. Allerede fra begynnelsen sto Berdalsloftet på et underlag av stabber som ble holdt sammen av en grime av svære sviller. På stabbene lå brede flak som holdt gnagere unna. Som vanlig på yngre Telemarksloft er det sval foran buret nede. Trappen til loftet er i svalen. Dette usedvanlig store fint utførte loftet var oppført for storbonden Halvor Jonsson Berdal. Berdalsloftet ble fredet i 1939. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Loft fra Rolstad, Sør-Fron, Gudbrandsdalen

Ca.1300 Loftet er bygd av spinkelt tømmer i findalslaft. Siden hogget i overkant av stokken går helt inn til kjernen, har mange hoder sprukket. Denne svakheten lar oss studere den tekniske utførelsen av laftet. Svalen av stavverk går rundt loftsetasjen på tre sider og ender i en do på baksiden. Svalen får lys fra dvergarkader med romanske buer. Merker i veggene ovenpå viser at her har det vært soveplasser. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Hus fra Hovde, Ørlandet

VÅNINGSHUS FRA HOVDE PÅ ØRLANDET, 1700 OG 1850 Overført til museet 1922, gjenoppført 1931 Huset er bygd i to perioder. Den eldste delen, i høyre ende, består av stue og kjøkken, den senere påbygde delen har storstue og masstu (bryggerhus). I to rom er det bileggerovn, en ovnstype egnet til torv, og som særlig var vanlig i trefattige strøk, der torv ofte ble brukt til brensel. Norsk Folkemuseums stue fra Lende på trefattige Jæren (91) har også bileggerovn. (Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)

Oppstue fra Bakarplassen, Mjøen i Oppdal

STUE FRA BAKARPLASSEN UNDER GÅRDEN MJØEN I OPPDAL, CA. 1800 Overført til museet 1911, gjenoppført 1914 Stua er en «uppstuggu», en vanlig hustype i Oppdal. Den er tømret i flathogd fjellfuru. Veggene i forstua er i stavverk og golvet er steinsatt. Herfra er det trapp til oppstua. Oppstua var vanligvis klesloft, men på mindre plasser uten eget bur kunne også maten lagres i oppstua sammen med kleskistene. Flere av de innvendige veggene i denne stua er malt. Det er steingolv i den delen av stua hvor kar ble vasket etter matlaging. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Loft fra Søre Rauland, Uvdal

LOFT FRA SØRE RAULAND, NORE OG UVDAL, BUR ETTER 1209, LOFT ETTER 1594 Overført til museet 1945, gjenoppført 1945 «Buret», det vil si første etasje, var forrådsrom for mat. «Loftet», altså andre etasje, ble brukt til forrådsrom for klær og tekstiler, og innredet med senger til soveplasser. På alle fire sider er den laftede bygningskjernen omgitt av en sval i stavverk. Da buret ble oppført sto det direkte på laftesteiner eller på en lav grunnmur. På 1700-tallet ble imidlertid hele bygningen løftet opp og satt på stabber. Denne bygningen er etter bygningshistorikeres definisjon et loft, fordi den har to etasjer og trapp utenfor laftekjernen, og fordi rommet nede bruktes til mat. Men i Nore og Uvdal kalles hele huset gjerne «bur» eller «stabbur». Stabbur med bare én etasje kalles «veslebur». (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Hovedbygning fra Karterud, Vinger, Kongsvinger

HOVEDBYGNING FRA KARTERUD I KONGSVINGER, CA. 1700 OG 1750 Overført til museet 1942, gjenoppført 1944 Denne hustypen var utbredt på flatbygdene på Østlandet, og var et storgårdsfenomen, inspirert av herregårder og embetsgårder. Huset hadde opprinnelig én etasje, men ble ombygd midt på 1700-tallet. Huset er tømret, men panelt både innvendig og utvendig. I første etasje er det inngang til kjøkken midt på langveggen, og til stuer på høyre og venstre side. Alle rommene har peis, og kjøkkenet har i tillegg bakerovn. Stua til høyre har malt veggdekor som etterligner tapet. Andre etasje har samme planløsning som første etasje. Karterud var en velstående gård med store skogeiendommer. Men i 1730- årene fikk eieren Ole Hansen alvorlige gjeldsproblemer. Den største kreditoren var handelshuset Collett og Leuch i Christiania. Det endte med at Ole Hansen måtte selge Karterud til justisråd Paul Vogt, som igjen leide ut gården til Ole Hansens to eldste sønner. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Løken, Trøgstad

STUE FRA LILLE-LØKEN I TRØGSTAD, 1769 Overført til museet 1925, gjenoppført 1929 Stua har sval foran langveggen ved inngangsdøra. Slike svalgangshus eller høgstuer i to etasjer ble vanlige i Agder og på Østlandet utover 1700-tallet. Fra svalen var det inngang til rommene nede og ovenpå. I stua fra Lille-Løken er det kjøkken og stue i første etasje, og to rom i andre. I kjøkkenet står en peis omtrent midt på veggen mot stua. I stua er det jernovn. I de to rommene i annen etasje sto senger og kister langs veggene, og her hang klær som ikke var i bruk til daglig. Bygningen hadde opprinnelig torvtak som senere ble byttet ut med teglstein. På døra mellom stua og kjøkkenet står malt årstallet 1769, trolig det året stua ble bygd. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Lende, Time, Jæren

HUS FRA LENDE I TIME, 1845 Overført til museet 1938, gjenoppført 1939 Huset fra Lende er et for sin tid karakteristisk bolighus – et forholdsvis lite, hvitmalt hus, en og en halv etasje høyt, som hviler på et lavt gråsteinsfundament. Taket er tekket med torv. De to sideskutene ble brukt til lagring av torv til brensel. Kledningen er liggende panel, såkalt vestlandspanel. I følge lokale tømmermenn var denne typen panel praktisk når de nederste bordene måtte byttes ut på grunn av råteskader. På fasadeveggen er vinduene sammenkoblet to og to, og som alminnelig var, er de ikke symmetrisk plassert på hver side av inngangsdøra. Foran døra er det et lite bislag. Innvendig har huset en symmetrisk grunnplan. Midtpartiet består av en gang, og bak den, uten skillevegg, kjøkkenet, med tilstøtende spiskammers. Fra gangen går dører inn til stue og bu. I flukt med stua ligger et stuekammers, med gjennomgang også til kjøkkenet, og med to dører ut, til baksiden av huset. Som skikken var har huset kun én ovn til oppvarming, nemlig en bileggerovn i stua. Trappa opp til loftet er i gangen. Var det trangt om sengeplasser, kunne både barn og tjenestefolk sove på loftet. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Loftstue fra Halvorgard, Sudndalen

LOFTSTUE FRA HALVORSGARD I HOL, CA. 1750 Overført til museet 1911, gjenoppført 1913 Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og loftet. I loftstua fra Halvorsgard var oppholdsrommet i første etasje, og her er det meste av den opprinnelige innredningen beholdt: en veggfast seng, et framskap, veggfaste benker, og to høyseter med hvert sitt kråskap. Mellom høysetene står et langbord med forsete. Veggene ved høysetene har fyllingspanel. En trapp på utsiden fører opp til svalen, og derfra er det dør inn til loftet, hvor sengklær og gangklær ble oppbevart. Her er seng og stenger til å henge klær på. Loft av denne typen ble opprinnelig brukt til stas- og gjestestue. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Fjøs fra Bonesøyen, Støren

FJØS FRA BONESØYEN UNDER GÅRDEN BONES I MIDTRE GAULDAL, CA. 1800 Overført til museet 1950, gjenoppført 1951 Bonesøyen var en av mange husmannsplasser under gården Bones. Fjøset er todelt. Innenfor forrommet, «skjælet», ligger båser for kyr og småfe. På baksiden er det kjørebru til høylemmen. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stabbur fra Enlid, Budal

STABBUR FRA ENLID I MIDTRE GAULDAL, CA. 1700 Overført til museet 1951, gjenoppført 1952 Stabburet er en type forrådshus som har vært vanlig både på gårder og husmannsplasser. Den innvendige trappa er det som skiller stabburet fra loftet, som gjerne hadde trappa i en utvendig svalgang. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Søre Rauland, Uvdal

STUE FRA SØRE RAULAND I NORE OG UVDAL, CA. 1238 Overført til museet 1895, gjenoppført 1899 Da Norsk Folkemuseum overtok stua fra Søre Rauland bar den preg av ombyggingen den gjennomgikk i 1730- årene, da peis og vinduer ble satt inn. Nå er stua innredet som en årestue. Restaureringsarbeidet avdekket tvil om hvor åren egentlig hadde vært, og stua ble oppført uten ildsted. Nyere dateringer viser at stua er bygd ca. 1238, og at virket som er brukt til bygningstømmer begynte sin vekst rundt år 1000. I dag er stua fredet etter «Lov om kulturminner». Stua er laftet opp av forholdsvis grovt rundtømmer. Selve laftet har en komplisert form som forskere har gitt navnet «Raulandslaftet» etter huset. Dette laftet fikk i senere århundrer stor utbredelse. Syllstokkene skiller seg ut ved størrelse, form og avslutning. Neste stokkefar har en karakteristisk utskjæring. Motivet i utskjæringen går igjen flere steder inne i huset. Langs fasaden var det opprinnelig en sval. Deler av svalen på en gavlvegg er bevart. Den var tidligere mer innelukket enn nå, og hadde trapp opp til «ramen», loftet. Inngangsdøra har beitskier som fores-tiller halvsøyler med base og kapitèl og er utskåret med romansk rankedekor. Portalen er tydelig beslektet med tidens kirkeportaler. Over døra er risset en runeinnskrift: «Torgautr Fivil mik gerði», som kan «oversettes» med «Torgautr «den gyldne» gjorde meg». Både runeform og språkform bekrefter dateringen til 1200-tallet. Under runeinnskriften er det risset inn navnet J. Roulan og årstallet MDCCXXXIIII (1734). Stuerommet er både høyt og stort, nesten 60 kvadratmeter. Stor høyde var ikke uvanlig i årestuer, for at røyken fra åren skulle holde seg over hodehøyde. Ljoren midt i taket er den eneste lysåpningen. Bordet har fulgt huset helt fra begynnelsen. De faste moldbenkene langs ytterveggene var fylt med jord for å isolere overgangen mellom sviller og grunnmur, og på den måten forhindre kald trekk. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stall fra Grønneflåta, Uvdal

STALL FRA GRØNNEFLÅTA I NORE OG UVDAL, CA. 1750-1800 Overført til museet 1942, gjenoppført 1946 Langstrakte stallbygninger med tre rom var vanlig i de øvre Numedalsbygdene, men det fantes også staller med bare ett eller to rom. I stallen fra Grønneflåta har det vært hester og sauer i siderommene i underetasjen, mens det i midtrommet har vært kviger og ungdyr. Det hendte også at midtrommet ble brukt til gjestestall for hester. Overetasjen er trevet, altså høyloftet, også det med tre rom. Trevet er bredere enn underetasjen, slik at veggen mot tunet krager ut over veggen under. I det ytre ligner stallen et langloft eller en løe, mye på grunn av kjørebrua opp til trevets midtre rom. Hit ble høy fraktet, og videre lempet inn i de to siderommene. Taket er bordkledd, en vanlig taktekking i Numedal. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Sagastua, kopi av årestua fra Kjelleberg

«SAGASTUA», KOPI AV ÅRESTUA FRA KJELLEBERG I VALLE, 1994 Oppført 1994 Huset er en kopi av årestua, «gamlestog», bygd for å gi et inntrykk av hvordan et nytt hus kan ha sett ut for 300 år siden. Her er det mulig å ta på og bruke alle gjenstander. Byggearbeidet ble gjennomført etter eldre metoder. Det ble bare brukt materialer som var vanlige da forbildet ble reist – malmfurutømmer, og mose i veggene. Stein til grunnmuren og never og torv ble hentet fra Setesdal. Det ble brukt redskaper av gamle typer: øks, bandkniv og naver (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stall fra Nedre Værås, Flesberg

STALL FRA NEDRE VÆRÅS I FLESBERG, CA. 1800 Overført til museet 1941, gjenoppført 1942 Stallen er en ren hestestall og representerer den minste typen stall som var vanlig i Numedal. Nede er det spiltau til tre hester. Bortsett fra en liten lufteglugge er døra stallens eneste åpning. Hestemøkka måtte kastes ut på tunet, hvor den ble liggende i en haug til den ble kjørt bort. Over stallen er trevet, høyloftet, som krager ut over stallens sidevegger. Frontveggen har innelukket sval. På siden av svalen er det en stige opp til trevet. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Hovedbygning fra Garsvik

Kjellerbu fra S. Disen, Sør-Odal

Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes, Stor-Elvdal

BARFRØSTUE FRA GAMMELSTU TRØNNES I STOR-ELVDAL, 1670 Overført til museet 1903, gjenoppført 1905 Huset har fått navn etter barfrøet, et toetasjers tilbygg som er plassert foran huset og danner inngangsparti. Denne konstruksjonen forekommer bare i Østerdalen og i tilgrensende trakter i Sverige. Barfrøet ble gjerne bygd på et eksisterende hus, som her, og var på moten å bygge i noen tiår rundt 1800. Det ble brukt til oppbevaring av klær, redskaper og utstyr. På Gammelstu Trønnes har det stått hele tre barfrøstuer. Museets stue var sommerstue, en større og nyere var vinterstue, og den minste og eldste var drengestue. Huset hadde opprinnelig en eldre type planløsning, med tre rom – forstue, kove og stuerom – men det har blitt ombygd flere ganger. Inngangsdøra har blitt flyttet, og nå kommer man rett inn i stuerommet via barfrøet. En vegg har blitt tatt ned, slik at huset nå består av bare to rom – stuerommet og et langt, smalt kammers. Sengene står i kammerset. Det er også et loft over kammerset, der det er flere soveplasser. Stuerommet har panelte vegger og himling, og store møbler og benker er plassert langs veggene. Rommet har peis, og en etasjeovn av jern. Rett til høyre innenfor døra står et stort melkeskap. Veggpanelet, inventaret og jernovnen er trolig fra 1808. Over høysetevinduet står innskriften: «Halvor Tollevsen Ingebor Nielsdatter Trønnes». Tvers overfor er stuas andre høysete, og her står det: «Denne Stue blev opbygget aar 1670 og Malet aar 1808» (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)