DigitaltMuseum

betalingsring

Betalingsring av gull, bestående av til sammen åtte ringer. Gjenstanden består av en oval, løkkeformet ten, med syv ringer hektet på enten direkte eller indirekte. Alle ringene er glatte med rundovalt tverrsnitt og en til to vindinger. På denne tenen henger to store ringer, en mindre ring og en tynnere sammenpresset ring eller løkke med hovedsakelig oval form der det henger tre små ringer. Den ovale ringen har en lengde på 6,2 cm og en bredde på 1,9 cm. Selve tenen har en tykkelse som varierer fra 0,2 til 0,7 cm, der den smalner mot endene, som delvis overlapper hverandre. Begge endene har spor etter hamring/forming, og den ene enden er bøyd noe oppover. Den største ringen har 1 3/4-2 vindinger, et rundovalt tverrsnitt, og har en diameter på 2,9 cm, tykkelsen varierer fra 0,3 til 0,5 cm. Begge ender er klippet, ved den bredeste enden er det et dypt kutt på skrå like ved kanten, og et kutt i ringen på linje med kuttflaten. Ringen er stedvis oppskrapt og har enkelte mindre hakk, ellers glatt. Den neste ringen har en vinding, et rundovalt tverrsnitt og en diameter på 2,4 cm, tykkelsen varierer fra 0,3 til 0,5 cm. Den er ikke klippet. Ved siden av denne er en tynn ring som består av en ten surret i to vindinger, og der enden er bøyd slik at den danner en tilnærmet løkke. Tenen er glatt og har rundovalt tverrsnitt, den er bredere i en ende og smalner slik at tykkelsen varierer fra 0,2 til 0,3 cm. I sammenrullet form er lengden 3,2 cm og bredden 1,7 cm, endene er klippet. På denne henger tre mindre ringer: 1. ring med en vinding, glatt og firkantet tverrsnitt, diameter 0,6 cm og tykkelse 0,1-0,2 cm. 2. Ring med 1 3/4 vinding, glatt og firkantet tverrsnitt, klippet i en ende. Den har en diameter på 0,8 cm og er noe klemt sammen, tykkelse er 0,1-0,2 cm. 3. Ring med to vindinger, glatt og rundovalt tverrsnitt, klippet i en ende, og tenen smalner mot endene. Diameter 0,8 cm og tykkelse 0,1-0,2 cm. Til sist en liten ring med to vindinger og rundovalt tverrsnitt. Den er glatt, smalner mot endene og er ikke klippet. Diameter er 1,4 cm og tykkelse er 0,2-0,3 cm.

ubestemt flatretusjert gjenstand

Tosidig flatehogd flintemne, asymmetrisk mandelforma med ei spiss og ei meir avrunda side på lengdeaksen. Den eine flatsida er svak konveks og svært jamt flatehogd, medan den andre, som har ein markant rest av kalkskorpe, er meir ujamn då det finst ein svak rygg langs sidekanten mellom kalkskorpa og ei skråande flate med negative avspaltingar etter flatehogging. Stykket er 14,4 cm på lengdeaksen, største breidd (7,1 cm) finst 5,4 cm frå avrunda sidekant.

ubestemt flatretusjert gjenstand

1 delvis flatehogd langsmalt bladforma flintemne, kalkskorpa midt på lengdeaksen syner at stykket i utgangspunktet er eit sidefragment frå ei stor flintskive/ blokk. Stykket har ein flat ujamt spissa tosidig flatehogd ende og ein meir avrunda ende med svakt tresidig tverrsnitt, kalkskorpe og deler av plattformrest. Den eine flatsida er dekka av kalkskorpe, nærast frå ende til ende, forutan i spissen. Den eine sidekanten er flatehogd og symmetrisk jamt konveks, medan den andre sidekanten er ujamn og har eit midtparti med naturleg yte. Den andre flatsida er tosidig i spissen og tresidig i basis. Midtpartiet har difor ein svakt konkav tverrgåande rygg frå høgre side i basis til venstre side i den spisse enden skråande om lag 60 grader på lengdeaksen. Stykket er 19,2 cm på lengdeaksen, største breidd (5,9 cm) finst midt på lengdeaksen.

ubestemt flatretusjert gjenstand

1 tosidig flatehogd flintemne, svakt asymmetrisk bladforma med jamt spisse endar på lengdeaksen. Den eine sidekanten har ei kraftigare krumming og er breiare i høve til lengdeakse, stykket er såleis asymmetrisk. Den eine flatsida har ein markant rest av ei nærast plan kalkskorpe frå ende til ende, medan den andre, meir konvekse og meir tildanna flata, berre har ein rest av kalkskorpe ved den svakast krummande sidekanten. Stykket er 14,5 cm på lengdeaksen, største breidd (7,3 cm) finst midt på lengdeaksen.

betalingsring

Smaa Betalingsringe af Guld tilsammen vægtige 1 1/2 Lod. Stykkerne ere alle af forskjellige Størrelse. Ifølge Bøe (Norske Guldfund, s. 37) består funnet av tre betalingsringer og tre små gullstykker.

armring

To spiralformede Armringe| den ene med 7, den anden med 8 Omgange; f. 1824 to Alen dybt i en Torvmyr paa Kvamme Gaard, Sæbo S., Mangers Pgd. (M. 236) Revisjon 2021: spiralformet armring med 7 omganger, i kobberlegering. Armringen er laget av et bånd med svakt ovalt tverrsnitt. En ende er brukket, den andre enden er flat og noe avrundet. Patina er blitt fjernet, og det er noen skrapemerker.

sverd

Lorange: "Tvæegget Sværd, usædvanligt stort og vel bevaret; Klingen alene er 25 Tom., Grebtangen, der gaar i et med Klingen, er over 6 Tom. lang og ligesom hamret flad med bølgeformede Sider, der løber sammen i en Spids. I Grebtangen er et Naglehul, og ved Klingens Begyndelse er to Nagler, der har fæstet de to Ben- eller Træskinner, som sandsynligvis har udfyldt Haandtaget. Klingen har strax nedenfor Haandtaget i hver Eg et dybt Indsnit og aftager et Stykke i Bredden, men udvider sig derpaa indtil den nederste Trediedel, hvorfra den atter aftager. Nær Odden løber Eggene paralelle, indtil de pludselig knækker af til en Spids. Langs hver Midtlinie gaar tre dybe Striber paralelle med hver Eg." Revisjon 2021: Tveegget greptungesverd i kobberlegering (Ryghs typeeksemplar), Mindelheim-type. Sverdet er i god tilstand. Grepet har opphøyde kanter samt et naglehull, og ender i en liten tange. Greptungen har en lett bølget form, der den utvides, smalner og utvides igjen mot enden. Det er spor etter hamring på begge sider av greptungen. Ved overgangen til klingen sitter to nagler på hver side, under disse et markert innsnitt på hver side. Klingen smalner noe før den utvides mot midtpartiet og deretter smalner mot odden. Langs midtribben løper tre parallelle linjer på hver side, fra toopen av klingen til odden.

spenne

Middelaldersk spenne av kopper med svake spor av forgylling. Spennen er sirkelrund og har som motiv et firfotet dyrmed halen S-formet opp bak kroppen, tjukk hals, markert snute. Sjølve rammen er en "lenke" av sentrerte ringer. Godset er gjennombrutt i mellomrommene, men ikke avpusset og det er et utilsiktet hol midt i halsen. Foran dyret er et ødelagt leie for en aksling; dette er blankslitt. Bak dyret er to små utvekster som ender i brotflater; som disse nå ser ut, virker det ikke som festeordning for nål e. l., men som om fronten har fortsatt over i et nytt ornamentfelt. Mulig er stykket ikke en spenne, men et kjedeledd, sml. Hildebrand: Sveriges medeltid II fig. 320 etc. Fig. 9. Funnet på Dale, Norddal s og p, Sunnmøre, gnr. 49, bnr. 2 i innmarkstykket Brekka, en lett bakke, ca. 50 m ovenfor Brekkehuset og ca. 80 m nedenfor Olahuset. Den lå i dagen etter potetopptak

dolk

Lansettformet dolk av samme type og samme sort flint som foregående. Den er litt mer omhyggelig tildannet og har opprinnelig også vært noe større enn foregående, men mangler no den nederste del av skaftpartiet. Ellers er den hel og uskadt. Lengde 21,1 cm, største bredde 5,7 cm. Fig. 1

dolk

Lansettformet dolk av grå flint, som Minnen fig. 403, GJESSING, Rogalands stenalder fig. 197; ikke parallellhogd, men med omhyggelig retusj langs eggene. Dolken er hel og uskadd, men på den ene siden skjemmes bladet av et stykke kalkskorpe som fyller en kavitet like ved eggen. På den andre siden er bevart et ganske lite stykke kalkskorpe midt på bladet. Lengde 23,9 cm, største bredde 5,2 cm. Fig. 3

dolk

Nydelig lansettformet dolk av gråbrun flint med lysere spetter. Formen er helt som ved MONTELIUS, Minnen fig. 404, men parallellhoggingen er ført noe mer direkte på tvers av bladets lengderetning. Det ytterste av odden mangler, og i den ene eggen er det slått et mindre skar. Dolken er brukket ved overgangen fra blad til skaft, men er no sammenlimt. Lengde 33,4 cm, bladets største bredde 5,3 cm. Fig. 2

øks

Liten tjukknakket øks av lys gråbrunlig flint, kontur omtrent som R 5, men noe smalere mot nakken. Eggpartiet (rettegg) er meget godt slipt, litt skadd i det ene hjørnet. Ellers er bredsidene overflatisk overstrøket, smalsidene uslipt. Nakken har rester av kalkskorpe. Lengde 9,6 cm, bredde over eggen 4,6 cm

avfallsflint

21 stykker avfallsflint, til dels ganske store skiver, av samme slag flint som dolkene. På en del av dem er større eller mindre stykker av kalkskorpen bevart. Ingen viser spor av retusj eller tilhogging

pilespisser

Depotfunn av flint, tre triangulære pilespisser. To av dem er nærmest som GJESSING: Rogalands stenalder, fig. 189, den tredje har mer avrundete langsider, som l. c. fig. 191, men mangler typeeksemplarets innbuete basis. Alle er hele og av samme slag gråbrun flint. Lengde 5,1, 4,8 og 4,7 cm, største bredde henholdsvis 3,7, 2,5 og 2,8 cm. Fig. 13. Funnet på Ytre Vårdal, Holmedal s., Fjaler p., Sogn og Fjordane, gnr. 2, bnr. 2, for 5-6 år siden. Alle pilespissene lå på samme sted, og det var opprinnelig i hvert fall to til, men de er no bortkommet. Dybden under jordoverflaten var bare 4-5 tommer. Finnestedet er i en flat åker, ikke langt fra sjøen og bare i noen få meters høyde o. h. Innbrakt av SJØVOLD

halsring

Halsring av sølv, sml. R. 706, flettet av åtte glatte stenger. Som på typeeksemplaret er det dessuten tynne, toslåtte sølvsnorer som dels inngår i fletningen, dels følger denne utenpå. Ringen smalner av bakentil og er her hamret ut i tynne, rombiske plater hvorav den ene ender i en løkke, den andre i en hake. Platen er langs randen dekorert med en bord innstemplete trekanter med cirkel foran spissen. Ringen var hel da den fantes, men blev senere avbrutt noget innfor den ene ende. Ellers er den så godt som uskadd. Den måler nu ca. 20,5 cm tversover og veier 403,5 gr. Avbildet fig. 2

Ringspenne

Ringspenne av sølv, nok et norsk efterarbeide efter den keltiske formen hvortil R. 697 hører. Dyrehodet som formidler overgangen fra ring til de brede plateformede partier gjenfinnes på enkelte irske eksemplarer (sml. A. Mahr: Christian Art in ancient Ireland, vol I, f. eks. pl. 38 fig. 2 og pl. 39 fig. 1-2. Sml. Reg. Smith i Archaeologia LXV, pl. XXVIII), og på vårt smykke har hodet og båndknuten bakom bevart adskillig av irsk tegnemåte. I de brede partier er innfelt gullplater med trådfiligran som fastholdes ved sølvnagler med store halvkuleformede hoder i platenes centrum. Så vel dette trekk som rammeverket omkring gjenfinnes på et eksemplar fra Irland, avb. A. Mahr, pl. 48 fig. 4. Selve ringen har innstemplede timeglasslignende figurer, nålen trekanter hvori tre ophøiede punkter. Spennen er nokså grovt arbeide, støpningen er knapt nok avpusset eller dekorasjonene efterciselert. Hakk efter eggredskap står igjen i kanten rundt gullplaten. Nålespissen er nu spiralbøiet, ellers er stykket intakt om enn adskillig slitt. Nålens lengde er (bøiet) 19,7 cm, ringens bredde er 9,7 X 10,1 cm. Vekten er 196,12 gr

Håndleddsring

Håndleddsring av gull, omtrent som R. 714, sammensnodd av to glatte gullstenger med to tynne, vridde gulltråder i vekkene. Ringen smalner av bakentil og lukkes av en liten firesidig knapp som er dekorert med et lett innstemplet perlemønster. På hver side av knappen er en vinding av tynne gulltråder. Ringens største tverrmål er 8 cm, minste tverrmål 6,7 cm. Den veier 104,62 gr. Avbildet fig. 1

bor

Bor av samme type, men med kortere blad. Noget skadet i spissen, ellers vel bevaret. Længde nu 31,7 cm. Avb. fig. 1

bor

Stort skeformet bor, R. 418, ualmindelig godt bevaret, bare ganske ubetydelig defekt i odden. Længde 42,1 cm. Avb. fig. 1

øks

Øks av bronse av typen Müller: Ordning, Broncealderen fig. 153, Montelius: Minnen fig. 873. Nakken er forholdsvis lavere og videre end paa de citerte eksemplarer, halsen over skafthullet rund, kantlistene ganske sterkt ophøiet og løper op helt ovenfor skafthullet som paa Minnen fig. 870. Bredsidene mellem kantlistene hvælvet utad, eggen temmelig sterkt svunget. Den sterkt opløste patina blev uheldigvis for en stor del fjernet av finderen, saa det meste av orneringen er gaat tapt; men der er da saapas igjen at den kan rekonstrueres i hovedtrækkene. Vel en cm. op fra eggen løper parallelt med den tre lave avsatser, den øvre ubetydelig høiere end den nedenfor. Ovenfor disse, med centrum 3 cm. fra eggen, er en bord spiraler som paa oversiden begrænses av 5 parallele linjer, der ved kantlistene bøier nedover og danner de ytterste spiraler. I bunden av furen ved kantlistene har der gaat to fine linjer, hvorfra to linjer bøier indover nedenfor skafthullet. Sandsynligvis har de dannet et eller andet mønster, men dette kan nu ikke skjelnes. - Smalsidene har et ophøiet midtparti i hele bladets længde. Paa hver side av dette løper to parallele streker, og utenfor dem har der gaat en række indstemplede trekanter, som nu bare er synlig nede ved eggen. -Rundt skafthullene har der været cirkler og perleborder som fortsætter sig i en spiss nedover det ophøiede midtparti. Mønsteret er nu utydelig. - Selve skaftfalen har hat rundtløpende linjer og en bord tunger med spissen ind mot øksen. - Halsen over skafthullet er prydet med en bord spiraler og en av koncentriske cirkler, oventil og nedentil begrænset av rundtløpende perleborder og linjer. Dette mønster pryder ogsaa en ophøiet fals i vinkelen mellem halsen og nakkekraven, og dennes overside. Undersiden av kraven har ute ved randen en bord tunger med spissen indover. Selve nakken har ved roten omløpende linjer, dens øvrige ornering kan ikke bestemmes undtagen at den har et svakt ophøiet midtparti. - Øksens længde er 34,5 cm., bredde over eggen 12,8 cm.