avslag
En konsentrasjon med 222 avslag og fragmenter av avslag (C 57472/1) er funnet samlet i den sørvestre randsonen i myrområdet. Konsentrasjonen fremkom i overgangen mellom torvlaget i myrkanten og den underliggende grunnen. Flintstykkene ble funnet samlet, innenfor et område på ca. 20x20 cm og stykkene lå lagvis innenfor et sjikt på ca. 10 cm. Den øverste delen funnsjiktet var torvblandet, mens funn i den nederste sjiktet delvis lå nede i undergrunnsmasser. Dette tyder trolig på at flinten allerede har ligget på stedet når torvlaget ble dannet. Konsentrasjonen ble videre funnet i overgangen mellom myr og randsone og det er usikkert om funnstedet har vært tørt på nedleggelsestidspunktet eller om flinten har vært lagt ned i fuktig mark eller grunt vann. Konsentrasjonen til flintstykkene kan tale for at flintstykkene har vært plassert i en form for innpakning da de ble nedlagt i myrkanten. Det er imidlertid ikke funnet spor etter en slik emballering, men materiale fra en innpakning kan likevel ha forsvunnet lenge før utgravningen. Hoveddelen av flintstykkene bar preg av brenning, og svært mange var av den grunn krakelerte og fragmenterte. I tilknytning til flintkonsentrasjonen lå det også to knakkesteiner. En lå i utkanten av konsentrasjonen, mens den andre ble funnet ca 15 cm unna samlingen med flint. Knakkesteinene har karakteristiske knuse- og bruksspor i den ene enden, er i bergart og har en lengde på henholdsvis 4,8 og 7,8 cm.
Det er gjennomført en teknisk analyse av flintfunnet. Analysen er foretatt av Lotte Eigeland (se vedlegg, se også Eigeland 2011). Hun konkluderer med at flintavslagene og flintfragmentene er produsert med tosidig (bifacial) teknologi, og at det trolig er avfall etter tilvirkning av øks(-er) eller dolk(-er). Hun påpeker også at flinten er av god kvalitet og at flintsmeden har hatt en teknisk høy kompetanse. Det ble kun lagt ned større stykker, og mindre fragmenter og splinter er fraværende i materialet. Mangelen på slike små stykker underbygger at det ikke er snakk om en knakkeplass, men at materialet har blitt deponert. Totalt ¾ av avslagene har bruksspor langs kantene og ett avslag har tydelig retusj. Helena Knutsson (2012) har foretatt en slitesporsanalyse av utvalgte avslag fra flintdepotet. Hun konkluderer med at flere av avslagene er brukt som skrapere og kniver og i ett tilfelle som redskap for risning før avslagene ble deponert. På ett avslag fantes skader som tyder på at avslaget er slått av et flatehugget større redskap med bruksslitasje. Materialet er pakket samlet og posene er merker 1-222. Nummereringen representerer kun rekkefølegn på innsamlingen av avslag fra topp- bunn i konsentrasjonen.
