Kar
Del av et kleberkar, etter alt å dømme et skår fra randen av et bolleformet kleberkar med glatte karvegger på inn- og utside. Randen er bevart i ca. 1,2 cm. lengde, og er 0,7 cm tykk, og virker å ha vært lagd slik at karveggene er smalnet inn fra inn- og utside inntil karet ender i en enkel avrundet rand. Antydning til fastbrent materiale finnes på skåret, først og fremst på skårets utside. Ts.11383.67 og 65 hører sammen med dette skåret (se også separat beskrivelse av disse).Ts. 11382.67 deler bruddflate med Ts.1182.64 i motsatt ende i forhold til randen. Et skår til hører sammen: ts. 11382.65, som har sittet i motsatt ende av bruddflaten mellom Ts. 11382.64 og 67. Til sammen utgjør disse fragmentene et 9,4 langt fragment med et hull boret i karveggen. Avstanden fra rand til hull er 5,2 cm. Krumningen av karet øker ganske kraftig i motsatt ende i forhold til randen, noe som tilsier at høyden på karet skårene tilhører neppe kan ha oversteget 15 - 20 cm. Hullet er plassert noe langt ned fra randen til å være del av et oppheng, men kan ha hatt en slik funksjon. En av kantene ved langsidene av skårene når de ses i sammenheng er svært jevn, og dekket av fastbrent materiale. Hullets avstand er kun 1,1 cm fra denne kanten og kunne passet bra som del av en opphengsanordning hvis dette var randen. Det er imidlertid lettere å se for seg at kanten er en sekundær bearbeidelse av et kleberskår enn den forutbeskrevne randen, siden denne uten tvil er formet til en rand, og ikke er en grovt avskåret kant. Noe usikkerhet omkring disse forholdene eksisterer, men det virker i alle tilfeller klart at skåret stammer fra en variant av B-kar etter Vangstads klassifikasjon. (Vangstad 2003:25). Skårene sett i sammenheng gir ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere funksjon knyttet til den foreslåtte sekundære bruken
