1,371 results in DigitaltMuseum:

Torleiv Stadskleiv - telemarkskunstneren

Torleiv Stadskleiv ble født 10. oktober 1865 i Bø i Telemark. Han viste tidlig interesse for tegning og på skolen sies det at han tegnet i alle fag. Sommeren 1883 fikk han mulighet til å vise noen tegninger til Erik Werenskiold som da var i Gvarv for å arbeide med maleriet "En bondebegravelse". Werenskiold anbefalte da at Stadskleiv søkte seg til Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Samme høst startet han på tegneskolen og ble der i tre vintre. I Kristiania kom Stadskleiv med i kretsen rundt Erik Werenskiold, Eilif Petersen, Hans Heyerdahl og Christian Krohg. Han ble elev av Krohg og hadde stort faglig utbytte av det, men de var ulike på mange måter, særlig i valg av motiv; naturalismen hadde ingen appell til Stadskleiv. Sommeren 1892 blei Stadskleiv kjent med den 11 år yngre Halfdan Egedius og inspirerte denne til å male typiske telemarksmotiv, særlig det mytiske og dansen. Stadskleivs beste tid – kunstnerlig og menneskelig – var nok disse somrene i Bø i 1890-åra. Der var han og Egedius sammen med Thorvald Erichsen, Oluf Wold-Torne, Ludvig Karsten, August Eiebakke og Lars Jorde, som alle var i en romantisk periode. Stadskleiv og Egedius tegnet og malte hverandre. Egedius er på sitt beste med maleriet «Drømmeren» fra 1895, der Stadskleiv er modell. Stadskleiv gjør et av sine beste malerier i "Portrett av Halfdan Egedius" samme år. Egedius døde i 1899, og det ser ikke ut til at Stadskleiv kom over tapet av vennen. Torleiv Stadskleiv stilte ut på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) 1886 og åra etter, men sjeldnere på sine eldre dager. Han hadde separatutstillinger i Kunstnerforbundet 1913 og 1947, i Skiens Kunstforening 1935 og 1945. Torleiv Stadskleiv døde hjemme i Bø 17. august 1946. Kilder: https://nbl.snl.no/Torleiv_Stadskleiv

Portretter i Skien kommunes kunstsamling

Gaver til Henrik Ibsens 70- og 75-årsdag

Samlingen ble kjøpt av Skien kommune i 1968. Først ble de utstilt i Ibsenhuset, i forbindelse med åpningen av kulturhuset i 1973, for så å bli flyttet til gamle Norges Bank – ”Kulturbanken”. I den forbindelse ble bildene restaurert, og gitt nytt paspartout og innramming. I forbindelse med Ibsen-året 2006 ble bildene igjen flyttet til Ibsenhuset.

Skien rådhus

Deler av samlingen ble gitt til kommunen av Skiens kunstforening i 1965. Dette er kunstverk som Skiens kunstforening har innkjøpt og mottatt i gave gjennom sin mer enn hundreårige historie. Her finner man verk av mange av Norges fremst kunstnere fra siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet; så som August Cappelen, Erik Werenskiold, Th. Kittelsen og Kai Fjell. Denne delen av samlingen var tidligere kjent som Skien billedgalleri.

Lunde barneskole

Lunde barneskole i sin opprinnelige form stod ferdig i 1957. Skolen var den gang banebrytende i sin utforming hvor en ny pedagogikk kom til uttrykk, og var et skolebygg utformet på barnas premisser. Den opprinnelige skolebygningen ble fredet av Riksantikvaren i 2009 og omtales som S-bygget. Nytt hovedbygg for barneskolen ble bygget i 2012 ved siden av S-bygget. Lunde barneskole er Skiens eneste sentrumsskole, og en flerkulturell skole, representert med mer enn 35 nasjoner og en egen velkomstklasse for blant annet nyankomne flyktninger. Språk og kommunikasjon står i fokus. I anledning bygging av ny hovedbygningen for Lunde barneskole ble det igangsatt et kunstprosjekt hvor 1% av byggekostand for skolen ble avsatt til kunst. Jorunn Steffensen var kunstkonsulent.

Særegen broderikunst fra Oppdal

Her finner du både saumaåkle, understakker, votter, tørkle og kåpemansjetter. Konservator Tora Sandal Bøhn (1953) beskrev åklea i Oppdal som spesiell ut fra sine mønsterkomposisjoner og broderiteknikker og en "særegen broderikunst for Oppdal". Vi har skrevet en artikkel i forbindelse med utstillingen som beskriver nærmere historikken bak Oppdals "saum ti"- tradisjon og hvordan kunnskapen har blitt bevart og videreført i dag. Følg lenken til artikkelen på Digitalt Museum her: https://digitaltmuseum.org/0211813559291/broderikunsten-som-nesten-forsvant-igjen

Retro på Gimle gård: en samling norsk steintøy

Reidar Andersen Herrefrisør

Tekstilprøver fra Sjølingstad Uldvarefabrik

Prøvebøkene ble brukt av kommisjonærene. Kunder som ville kjøpe tekstil kunne gå til en kommisjonær og bestille stoff etter å ha sett og kjent på stoffene i prøvebøkene. Kommisjonæren sendte da bestillingen til Sjølingstad Uldvarefabrik, som sendte de ferdige stoffene til kundene via kommisjonæren. Flere kunder reiste imidlertid dirkete til fabrikken for å bestille stoffer i stedet for å gå omveien om kommisjonærenes prøvebøker. På fabrikken var også vareutvalget enda større. Stoffenes nummer som er notert på lapper festet til hvert stoff ble brukt som kode for å kommunisere hvilket stoff kunden ønsket. Nummeret angir både kvalitet og farge på stoffene i to ulike tall skilt med skråstrek. Hva stoffene egner seg til er ofte oppgitt i prøveboken, for eksempel "kjoletøier", "dresstøier", "kåpetøier", "draktvare", buksetói" med mer og gjorde det trolig lettere for kommisjonær og kunde å plukke ut stoffer. Som regel er det oppgitt pris på stoffene i kroner per meter, "salgspris", og handelen foregikk med penger. Det er imidlertid også oppgitt en vekt i gram i prøvebøkene. Dette angir hvor mye kunden måtte gi per meter for å få tilbake det ferdigproduserte stoffet. Dermed kunne kunden bytte inn ull sammen med en liten arbeidsavgift som oppgitt på prøvebøkene, "arbeidsløn", og fikk tilbake stoffet som var bestilt. I noen prøvebøker står det oppgitt at stoffene bare produseres hvis det leveres ull fra kunden, som i prøvebok nr. 38. Dette vitner om at det tidvis var ullknapphet på fabrikken. Det ble også importert ull ved behov, blant annet fra Rogaland, England, Australia og Sør-Amerika. I noen prøvebøker kommer det frem at importen av ull hadde flere grunner enn behovet for materialet, nemlig den fine kvaliteten som kunne oppnås med utenlandsk ull. Noen av prøvebøkene viser med påskriften "Dresstøier av fin utenlandsk ull" at importen brakte noe fint og ettertraktet med seg. Konkurransen fra utenlandskproduserte stoff ble først et problem for Sjølingstad Uldvarefabrikk fra 1950-årene av. I prøvebøkene finnes mye informasjon om stoffene som ble produsert på Sjølingstad Uldvarefabrik. Ull er mest brukt, ofte spesifisert som "ren ull" eller "ullmaterialer". I noen få bøker er det også oppgitt at bomull, rayonull, og perlon er brukt. Perlon faller inn under det vi nå kaller nylon og finnes bare oppgitt i én prøvebok, ASU00649. I noen få tilfeller er det oppgitt at stoffene har blitt impregnert, eller at de har blitt møllsikret med Eulan. Ved gjennomgang av alle prøvebøkene har det kommet frem at permene rundt stoffprøvene ofte ble gjenbrukt, trolig da stoffer ble skiftet ut etterhvert som etterspørselen endret seg. Gamle påskrifter er visket ut og nye påført på innsiden av bokomslagene, eller en lapp er klistret over gammel informasjon. Flere prøvebøker har også påskrift om at andre bøker må returneres, for eksempel i prøvebok nr. 39 hvor det står skrevet: "Prøvebok no. 32 maa returneres ved første forsendelse da denne skal utgaa". Slik kan man se hvordan uldvarefabriken fulgte med på skiftende trender og justerte produksjonen i forhold til etterspørsel. Kilder Cook, Gordon J. Handbook of Textile Fibers: Man-Made Fibers. Cambridge: Woodhead Publishing, 1984. Nilsen, Judith, S., Sørensen, Birgitte og Hansen, Thor G. Fra ull til ferdige stoffer: Sjølingstad og den industrielle revolusjon. Hentet 05.04.2017 fra http://docs.google.com/file/d/0B5xgzT0SEIKwY1V6ekFReUNadkE/edit Sørensen, Birgitte. Det sviver bra på Sjølingstad: økonomiske og sosilae utfordringer ved AS Sjølingstad Uldvarefabrik 1920-1940. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen, våren 2006. Tilgjengelig på: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/1880/Thesis_S%C3%B8rensen-pdf?sequence=1

Å drikke øl fra en fugl

Ølfugler Fuglenes rygg er uthulet og danner karet man drakk av, mens hodet og stjerten ble brukt som håndtak. Vanligvis har fuglen ingen føtter, men kroppens bunnflate hvilte på bordet, eller fløt gjerne oppi ølbollen. Slike drikkekar laget av tre kalles en ølfugl. Ofte forestiller de en høne, gås eller and – i disse tilfellene kalles karet ølhøne, ølgås eller øland. Ølfuglene kan ha mer eller mindre dekor, og være stilisert i ulik grad. De enkleste viser bare fuglens form. Andre har svidd mønster, strekornamentikk og geometrisk dekor, ofte i ulike farger. Karveskurd – en enkel teknikk med geometriske former skjært med karvesnitt, utskjæring med v-form, er også vanlig. De eldste ølfulgene med innskrevet årstall går ikke lengre tilbake enn 1600-tallet. Noen eldre kar må man likevel anta at finnes fordi de viser middelaldertrekk som lite trolig kan falle inn under folkekunstens formspråk. Etter dette finnes ikke materialbevis, men gjenstandstypen kan stamme så langt tilbake som fra jernalderen. Rituell betydning Trolig har karene en rituell betydning. Flere forskere hevder nemlig at visse fugler ble ansett som et sendebud fra en guddom eller en ånd som har holdt til i trær eller offerlunder. Fuglene kan også ha blitt betraktet som en personifikasjon av guddommen og blitt dyrket som en guddom. Ølfuglene ble dermed oppfattet som bringere av rusdrikken, og rusdrikken selv ble antagelig tolket som noe en guddom brakte dem. Kjenger En lignende, men annen type drikkekar kjennetegnes av håndtak som er helt symmetriske. Håndtakene ligner som regel dyrehoder eller menneskehoder. Er karet i tillegg rundt, og ikke avlangt, kalles drikkekaret en kjenge. I denne utstillingen har vi med ett typisk eksempel på en kjenge, stilistisk datert til 1700-tallet. Den representerer den fremherskende formen for kjenger med hestehoder. Den har typiske plane kinnsider, ingen øyne, fasete kanter og streng skjematikk. Kjengetypen kan imidlertid være langt mer dekorert enn dette eksempelet. Hestehodet anses ofte som et symbol på kildevann og fruktbarhet.

Arkitektens kontor

Thilo Schoder ble født i Weimar i Thüringen, og tok mesteparten av sin utdannelse ved Kunstgewerbeschule samme sted i 1907-11. Hans læremester under utdannelsen var Henry van de Velde, en belgisk arkitekt særlig kjent for å være ledende innen Art Noveau-stilen, eller Jugend-Stil som den nå kalles på tysk. Schoder assisterte en periode arkitekten Josef Hoffmann og Die Wiener Werkstätte i Wien, men vendte raskt tilbake til Thüringen og arbeidet deretter som van de Veldes assistent. I 1914 starter Schoder sin egen arkitektpraksis i Tyskland. Han får sitt gjennombrudd som arkitekt med realisering av et industribygg for firmaet Traugott Golde i armert betong i 1919. På 1920-tallet driver han Thüringens største arkitektkontor og han regnes nå som en av de mest betydningsfulle europeiske arkitekter innen «den nye saklighet». Thilo Schoder giftet seg (for andre gang) i 1928 med den norske operasangerinnen Bergljot Brandsberg-Dahl (1904-1984). Ekteparet flyttet til Flekkefjord ved årsskiftet 1932-33, hvor Bergljot kom fra. I 1936 åpner Schoder sin egen praksis i Kristiansand. Han hadde først kontor i Dronningensgate 66 og deretter i Østre Strandgate 33. Virksomheten i Kristiansand gikk godt og Schoder stod på toppen av sin karriere i 1940 da krigen brøt ut og virksomheten ble svekket. Thilo Schoder døde i Kristiansand i 1979, 91 år gammel. Schoders største arbeid i Kristiansand er boliganlegget Solbygg, Agder Allé 4, oppført 1946-48. Solbygg har flere karakteristiske trekk for Schoders arkitektur, som artikulerte inngangsparti, detaljerte inngangsdører, avrundede former i hjørnene og balkonger gjerne satt i samspill med fremskutte eller inntrukne bygningsdeler, samt vinduer satt sammen til horisontale bånd og/eller gruppert i hjørner, inngangsparti eller balkonger, videre er trappene ofte markert i fasaden med vertikale vinduselementer. Generelt faller Schoders arkitektur innunder funksjonalismen grunnet fokuset på byggets bruk og hensikt. Utformingen av bygget lages altså på grunnlag av hvordan det skal brukes, og dekor og ornamenter forkastes i stor grad. Det finnes mye av Thilo Schoders arkitektur rundt om i Kristiansand i dag. For eksempel finnes flere boligbygg av Schoder i Kvadraturen, nemlig i: Kongensgate 30 (på hjørnet av Festningsgaten og Kongensgate hvor hans bruke av avrundede former er fremtredende), Festningsgaten 34, Østre strandgate 41 og 39, Henrik Wergelandsgate 1 og 17, samt Skippergaten 55-57. I tillegg finnes forretningsbygg som Grøntofts hjørne, Markensgate 47. Ved utbyggingen av Hannevig Terrasse hadde Schoder ansvar for reguleringen, og han tegnet flere av husene. For eksempel er Hannevik Terrasse 36 (bygget i 1937-38) typisk, med tydelig inngangsparti og markering av trappeløpet. Wergelandsveien 22 og 22a er også tegnet av Schoder. Husrekken i Oddernesveien, et to etasjers boligkompleks med to leiligheter i hver etasje og fire innganger, bør også nevnes. I samme område finnes også Oddernesveien 1, firemannsboligen i Flaten 16 og en-etasjes-huset på hjørnet av Gimleveien og Arenfeldts vei. Også i Kuholmen finnes det boliger av Schoder, og Flekkerøy skole bør nevnes. Det er vel verdt å ta en runde for å ta disse byggene nærmere i øyesyn, eller prøv å legge merke til Schoders arkitekturs kjennetegn, som avrundende hjørner og balkonger, på vandring rundt i Kristiansand.

Draktsølv fra Agder

Plansje: Tekstil og Teknikk

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er blitt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer som viser teknikker tilknyttet strikking, oppskrifter på plagg og deler av oppskrifter på plagg. Plansjene har sannsynligvis brukt i kunst og håndtverk eller tilsvarende fag.

Plansje: Historiske scener og steder

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er blitt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer som viser depiksjoner av historiske scener og steder slik som acropolis i Athen og Forum i Roma.

Plansje: Mat fra hele verden

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er blitt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer som viser produksjon av forskjellige varer rundt omkring i verden, slik som te og kakao. Vi kan ikke si noe om hvor korrekte og nøyaktige disse depiksjonene er, men vil anta at det ikke nødvendigvis var prioritert da de ble laget.

Plansje: Lisbeth Bergh

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er blitt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer som er reproduksjoner av illustrasjoner av Lisbeth Bergh (1861-1927), som var en norsk illustratør, landskapsmaler og mareinemaler. Mange av disse plansjene er hentet fra Norske anskuelsesbilder (1904)

Plansje: Infografisk formidling

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er blitt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer med forskjellige infografiske fremstillinger av statistikk og informasjon. Mange av dem omhandler norge men ikke alle, og den ene viser romfartsteknologi fra perioden mellom sputnik og månelandingene.

Plansje: Ville dyr

Dette er en utstilling med gjenstander fra vår samling med skoleundervisningsplansjer. Vi fikk vår samling i to omganger, først i 1984 da vi fikk en gave fra Torridal barneskole, dette var plansjer de fant under en opprydding og er bltt brukt i undervisningen der. I 1988 fikk vi flere i en gave fra Kristiansand Lærerskole. Disse er blitt brukt i flere av kristiandsands skoler, slik som øvingslærerskolen og den gamle lærerskolen seminaret. Noen av dem kan være over hundre år gamle. En plansje er en samling av flere enkeltelementer slik som fotografier, tegninger eller tekst, som er arrangert på en instruktiv måte og gjengitt på ett blad. Plansjer ble brukt i skoleundervisningen og ble hengt på veggene i klasserommet. Denne utstillingen viser en serie med plansjer som viser forskjellige dyr, fugler og insekter. Det er også noen plansjer som viser skjelletthoder av dyr.

Jul i Markens

Hårarbeid i Vest-Agder-museets samling

I Norge ble det hovedsakelig utført hårarbeid i de større byene Trondheim, Bergen og Oslo, men det skal også ha vært to kvinner i Haugesund som solgte arbeider i form av urkjeder, halsbånd og armbånd. Flere av hårarbeidene i Vest-Agder-museets samling tilhører avdeling Flekkefjord og er nettopp slike gjenstander. Den geografiske nærheten med mye trafikk langs kysten gjør at det er stor sannsynlighet for at det er der en del av disse har sitt opphav. I samlingen er det er også en vakker brosje med innkapslet hår, merket med mesterstempelet til den bergenske gullsmeden Andreas Kierumsgaard Sæbye (1736-1784). Denne har tilhørt frøken Anna Wahl, en ressurssterk kvinne som drev et velrennommert hotell i Elvegaten (senere Flekkefjord bymuseum).