1,368 results in DigitaltMuseum:

Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll

Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll

Eikeblokkene utgjør en komposisjon som løst assosierer til oppsettet i en rettsal. De er stablet i en flate som forholder seg til rettsbygningen og uteområdet ut mot elven og i nærhet til to lindetrær som allerede sto på stedet. På den måten har kunstneren skapt et utendørs rom og et sted å sitte – om man så velger å sette seg på hovedformens benk eller på den tilhørende kuben. Hvilken plass som tilhører den tiltalte eller den fornærmede får være opp til en selv. Wyller har bearbeidet treet med sikre og markerte kutt som visuelt forbinder blokkene; på siden mot rettsbygningen i form av en stor ellipse, på siden mot vannet i form av horisontale streker og i noen av endene et rutemønster. De presise kuttene danner en skarp kontrast til det organiske treet og fremhever dets fascinerende strukturer og mønstre, dannet gjennom langsom vekst gjennom årtier. Noen av stammene i verket var opprinnelig over en meter i diameter, bygget opp av hundrevis av årringer, og når man skjærer seg gjennom en slik stamme, kommer man etter hvert til andre verdenskrig, spanskesyken, første verdenskrig, unionsoppløsningen i 1905 – og 1814 og Grunnloven. Som materiale representerer eika stabilitet og varighet. Det finnes levende eiketrær som er over 1000 år, og fordi den vokser så sakte blir den et hardt og edelt materiale. Men selv om eika er et av de mest stabile treslagene, vil også den til slutt råtne – om enn veldig sakte. "At et lovverk står «til Dovre faller» bygger på et bilde av det geologiske kretsløpet som det mest stabile man kan forestille seg. Men innen et slikt kretsløp vil også Dovre falle, til slutt. Det er en lite meningsfull metafor fordi den strekker seg langt ut over menneskehetens eksistens. Eikas stabilitet, som en del av det biologiske kretsløpet, er et mer realistisk bilde – en hage eller en skog må pleies for å ikke forfalle. Et grantre tar 100 år fra det blir hugget til det forsvinner fullstendig, et furutre 200, en stor eik vet man ikke riktig, kanskje 500 år, før det er fullstendig borte." Sverre Wyller. Skulpturen "Domstol" ble ferdigstilt i 2020, et år som av mange grunner ble en påminnelse om at ingenting er sikkert, og at våre institusjoner må vedlikeholdes for ikke å forvitre. Verket er utviklet i samarbeid med Vera Wyller. Øvre Romerike tingrett er domstol for kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nes og Ullensaker og bygget ligger svært synlig i Eidsvoll med fasaden ut mot elven Vorma og turstien der mange passerer til fots.

Østfold Politihus på Grålum

Østfold Politihus på Grålum

Politiet i Østfold flyttet i 2014 inn i nye lokaler, tilbaketrukket fra E6 i et næringsområde med nærhet til Rygge flyplass og svenskegrensen. Lokalene inneholder blant annet døgnbemannet operasjonssentral, administrasjon og en arrest med tretti celler. Elin Øyen Vister har laget et lydverk som skal spilles av i en av politihusets arrestceller, og de innsatte vil selv kunne slå av og på lyden og justere volumet. Øyer Vister gjorde feltopptak av natur- og kulturlandskap i Norge, Finland og på Island og mikset disse til en lydkomposisjon. Her er det blant annet fuglestemmer og -sang fra øygruppen Røst i Nordland, lyden av hverdagsstemninger fra morgengry i havna på Skomvær, lyden av livet på en gårdsplass på Kjerringøy og i en urskog i Finland, bearbeidet og satt sammen med musikk. Elin Øyen Vister har en master i lydkunst fra Kunsthøgskolen i Bergen, og har omfattende erfaring som lydkunstner og komponist. Hun har blant annet komponert lydlandskapene til den internasjonalt prisbelønte filmen The Act of Killing (2012) og står bak AIR Røst, et senter for kunst og økologiske undersøkelser, der også lydprosjektet Soundcape Røst er utviklet. Hun er også kjent som DJ Sunshine med eget musikkprogram på NRK P3. Prosjektet er gjort i samarbeid med politiet og er ett av ti kunstprosjekter realisert i 8. tildelingsrunde under LES. Komiteen har bestått av Jan Christensen, Yngvild Færøy, Gerd Elise Mørland/Kari Brandtzæg og Elisabeth Tetens Jahn.

Ørland flystasjon

Ørland flystasjon

Forsvaret agerer ut fra grunnverdiene respekt, ansvar og mot – og en forpliktelse overfor et demokratisk felleskap. Kunst er derimot uttrykk for et individs frie vilje og estetiske sans. Men også kunstnerisk praksis innebærer en forhandling med felleskapet, og utøvelsen av militære oppgaver utføres av individer, like forskjellige som andre. Møtet mellom kunsten og Forsvaret utgjør med andre ord et møte mellom frihet og forpliktelse som utdyper begge posisjonene. Den første flystasjonen på Ørland ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Stasjonen ble overtatt av norske styrker i 1945, og åpnet i 1954 under navnet Ørland Hovedflystasjon. I 2012 besluttet Stortinget at Ørland skal være norsk kampflybase. Det skjedde i forbindelse med overgangen fra flytypen F16 til F35. Flystasjonen har i denne forbindelse vært gjenstand for modernisering og utbygging, noe som har utløst midler til kunst produsert av KORO. Den nye kunsten til Ørland flystasjon skal utføre to funksjoner. For det første skal den bygge opp under behovet for identitet og tilhørighet. For det andre skal den tilføre et blikk på stedet og Forsvarets virksomhet utenfra. Dette blikket kan være personlig, engasjert, utforskende, og tildels utfordrende. Den bakenforliggende tanken bak kunstprosjektet er at et slikt blikk og en slik kunst vil utgjøre en produktiv kontrast til Forsvarets virksomhet. Felles for kunstnerne er at deres kunst er engasjert, granskende og fortellende. Noen av kunstnerne tar utgangspunkt i vitenskapelige, historiske og sosiale problemstillinger. Andre jobber med kroppen og menneskets identitet. Alle kunstnerne har både en poetisk og en politisk dimensjon i sine arbeider. Marius Engh og Ane Graffs arbeider er montert utendørs. Marius Enghs arbeid befinner seg i ved befalsforlegningen. Ane Graffs arbeid befinner seg der gangveiene mellom administrasjonsområdet og de to nye bygningene møtes. Verkene i Velferdsbyggets resepsjon, laget av Sissel M. Bergh og Veslemøy Lilleengen, dreier seg om stedet Ørland, og er tenkt som en påminnelse om flystasjonens viktige relasjon til lokalsamfunnet. Samtidig representerer de ideen om at alle steder har en historie, kultur og identitet. I flystasjonens kapell er det fire nisjer med helgenfigurer laget av Jennie Bringaker. Helgenene representerer både ulike tradisjoner innenfor kristen tro og har forankring i den militære kulturen. Det er Hellige Olav, Sankta Barbara, Sankt Georg og Sankta Maria. Bringaker har også laget relieffene i gangen utenfor kapellet. Ane Graff (f. 1974) er en norsk skulptør og konseptkunstner. Hun arbeider innenfor en feministisk og nymaterialistisk tradisjon, der menneskekroppen ses som en del av en større biologisk og geologisk helhet. Marius Engh (f. 1974) er en norsk skulptør og konseptkunstner. Han er opptatt av maktens symboler og språk, og arbeidene hans har ofte en historisk dimensjon. Sissel M. Bergh (f. 1974) arbeider blant annet med film, maleri og objekter for å undersøke historie, minne, makt og magi. De siste årene har hun utforsket det sørsamiske språket og det trønderske landskapet. Veslemøy Lilleengen (f. 1975) arbeider med jord, land, kultur og identitet med spesifikt utgangspunkt på Ørlandet. Jennie Bringaker (f. 1978) er en skulptør som arbeider med leirgods, metall og sten. Hun arbeider i et figurativt formspråk og er blant annet opptatt av moderskap, kropp, kultur og mytologi.

Ørje tollkontor

Ørje tollkontor

Grenseovergangen ved Ørje er sammen med Svinesund og Magnormoen en av de mest trafikkerte i Norge. I 2011 passerte flere enn en million kjøretøy det døgnbemannede tollkontoret der de tollbehandler all kommersiell trafikk, det vil si tyngre kjøretøy, som kommer over E18 fra Sverige. Tollstasjonen har fått parkering for ansatte og besøkende, oppstillingsplasser for lastebiler, arealer for kontroll og scanning av kjøretøy, og visitasjonshall med tilhørende administrasjonsbygg. I tillegg er det etablert et veisystem for trafikktilpasset kontroll og ekspedisjon. Kunstneren Marius Engh har tre verk i de nye lokalene. Da verkene skulle plasseres, var det viktig at flest mulig skulle få glede av kunsten, samtidig som det måtte tas hensyn til de ansattes krav til sikring før visitasjoner. "Greenbrier" er et veggmaleri som dekker en hel vegg i bussventeværelset, og motivet gjentas i trappeoppgangen. Inspirasjonen til verket er et tapet med ornamenter som var brukt i en bunker den amerikanske regjeringen fikk laget mellom 1958 og 1962, for å huse Kongressen under en eventuell atomkrig. Bunkeren ble bygget under en fløy av hotellkomplekset "Greenbrier" i West Virginia. At verket i Ørje er malt direkte på veggen har et praktisk hensyn: Det gjør det umulig for noen å gjemme narkotika der før de blir visitert. I samme bussventerom finner man også verket "My Target is Your Eyes", et vindusgitter i sveiset stål. Slik verket henger på veggen, uten å dekke noe vindu, kan det selv minne om et vindu, et øye, en målskive – eller gi assosiasjoner til felgen på et hjul. I sine arbeider tar Engh utgangspunkt i objekter fra virkeligheten som han så skaper kopier eller kloner av. Slik kaster han nytt lys over objektene og vår erfaring av disse. Engh utforsker historien til gjenstandene, samtidig som han fjerner dem fra sin opprinnelige sammenheng. Det tredje verket på tollkontoret er Europe. Ordet «Europe» er formet av bronsebokstaver montert på vegg. E-ene i ordet kan minne om eurosymbolet, og det er lett å la tankene gå til eurokrisen og finanskrisen. Plassert i Ørje, som er porten til Norge fra Europa, får verket også en annen betydning: Vi blir påminnet Norges utenforskap til Europa og illegale flyktninger som søker lykken hos oss. Verket kan også leses mer konkret – som en henvisning til kontinentet som befinner seg rett over grensen.

Åna fengsel

Åna fengsel

Åna fengsel, som ligg i Hå kommune på Jæren, var opphavleg ein tvangsarbeidsanstalt frå 1915, men vart gjort om til fengsel i 1970. Snittalderen på dei innsette er 33 år. Mellom 60 og 70 prosent er rusmisbrukarar, og mange kjem frå andre land. Dei fleste sonar korte dommar. I samband med ombygginga av fem avdelingar med 50 fengselsceller har KORO gjennomført eit kunstprosjekt som har resultert i fem kunstverk. Kunstverka er plassert i fellesareala kor dei innsette et og slappar av når dei ikkje er på cellene. Ivan Galuzin (RUS/NO) har laga to måleri/kollasjar: "Terapi og Life" is a Killer. Begge er bygd opp av symbol og kodar, brotstykke av tekst og poesi samt utklipp frå magasin. Alt er måla over og fernissert. Verka er personlege samtidig som dei snakkar direkte til både norske og utanlandske innsette. Stian Gabrielsen (NO) har i samarbeid med Cecilia Jiménez Ojeda (NO) skapt eit verk i teikneserieformat. Det er ei svart humoristisk skildring inspirert av Johnny Cash-låten «A Boy Named Sue»: Far og son sit på kvar sin fluktstol i ørkenen og ser sola gå ned. Dei småpratar, og faren verkar etter kvart upåliteleg og småsenil. Relasjonen mellom dei to kan få ein til å tenkje på fengselsvesenet og den innsette, eller samfunnet og individet, og dermed spørsmål om strukturell og personleg autoritet. I tillegg er det kjøpt inn to fotoseriar av Monica Winther (NO). "Ved soloppgang – Zipolite" består av tre fotografi frå Zipolite-stranda i Mexico, kor Winther fotograferte laushundar kvar morgon kl. 6 i éin månad. Fotoserien "Paction Painting" dokumenterer ein performance kor Winther målar og skaper nye verk til musikk. Slik illustrerer ho det å la seg absorbere av ein tilstand og skape utan reglar og hemningar. Winther har også gitt fengselsleiinga tekstar om tanken bak verka. Desse tekstane kan bli vidareformidla til dei innsette og slik gi dei nye opplevingar av kunstverka.

Ålesund trafikkstasjon

Ålesund trafikkstasjon

Vi må alle til trafikkstasjonen når vi skal ta teoriprøva for førarkort, gjennomføre den praktiske førarprøva eller fornye førarkortet. På trafikkstasjonen blir også køyretøy kontrollerte, som eitt av fleire tiltak for å betre tryggleiken i trafikken. På grunn av sprengd kapasitet vart Ålesund trafikkstasjon i 2014 bygd ut med nye garasjeplassar, lager og areal til tekniske installasjonar. I tillegg vart kantinen utvida. Etter utbygginga har trafikkstasjonen arbeidsplassar til 59 tilsette. Kunstprosjektet som vart gjennomført i samband med utbygginga, resulterte i innkjøp av to oljemåleri av Ålesund-kunstnaren Ørnulf Opdahl (NO). Dette var etter ønske frå dei som arbeider ved trafikkstasjonen. Vintervei (2014) er 50 x 60 cm stort og viser hjulspor gjennom eit snødekt landskap. Utsikta er mot noko ein berre anar som eit mørkt kystlandskap under ein raudnande himmel. Måleriet Horisont (2014) er mørkt og monumentalt med eit format på 55 x 185 cm. Motivet er eit vidstrekt nattlandskap der skiljet mellom hav og himmel blir markert av tre snødekte og låge, nesten lysande holmar. Ørnulf Opdahl (f. 1944) er utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi, kor han også var professor i perioden 1985–92. Studiar av figurar og landskap står sentralt i måleria og litografia til Opdahl, og særleg arbeida med kystlandskap har gjort at han har blitt omtala som ein stor romantikar i norsk samtidskunst.

Share to