Ørland flystasjon
Forsvaret agerer ut fra grunnverdiene respekt, ansvar og mot – og en forpliktelse overfor et demokratisk felleskap. Kunst er derimot uttrykk for et individs frie vilje og estetiske sans. Men også kunstnerisk praksis innebærer en forhandling med felleskapet, og utøvelsen av militære oppgaver utføres av individer, like forskjellige som andre. Møtet mellom kunsten og Forsvaret utgjør med andre ord et møte mellom frihet og forpliktelse som utdyper begge posisjonene.
Den første flystasjonen på Ørland ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Stasjonen ble overtatt av norske styrker i 1945, og åpnet i 1954 under navnet Ørland Hovedflystasjon. I 2012 besluttet Stortinget at Ørland skal være norsk kampflybase. Det skjedde i forbindelse med overgangen fra flytypen F16 til F35. Flystasjonen har i denne forbindelse vært gjenstand for modernisering og utbygging, noe som har utløst midler til kunst produsert av KORO.
Den nye kunsten til Ørland flystasjon skal utføre to funksjoner. For det første skal den bygge opp under behovet for identitet og tilhørighet. For det andre skal den tilføre et blikk på stedet og Forsvarets virksomhet utenfra. Dette blikket kan være personlig, engasjert, utforskende, og tildels utfordrende. Den bakenforliggende tanken bak kunstprosjektet er at et slikt blikk og en slik kunst vil utgjøre en produktiv kontrast til Forsvarets virksomhet.
Felles for kunstnerne er at deres kunst er engasjert, granskende og fortellende. Noen av kunstnerne tar utgangspunkt i vitenskapelige, historiske og sosiale problemstillinger. Andre jobber med kroppen og menneskets identitet. Alle kunstnerne har både en poetisk og en politisk dimensjon i sine arbeider.
Marius Engh og Ane Graffs arbeider er montert utendørs. Marius Enghs arbeid befinner seg i ved befalsforlegningen. Ane Graffs arbeid befinner seg der gangveiene mellom administrasjonsområdet og de to nye bygningene møtes.
Verkene i Velferdsbyggets resepsjon, laget av Sissel M. Bergh og Veslemøy Lilleengen, dreier seg om stedet Ørland, og er tenkt som en påminnelse om flystasjonens viktige relasjon til lokalsamfunnet. Samtidig representerer de ideen om at alle steder har en historie, kultur og identitet.
I flystasjonens kapell er det fire nisjer med helgenfigurer laget av Jennie Bringaker. Helgenene representerer både ulike tradisjoner innenfor kristen tro og har forankring i den militære kulturen. Det er Hellige Olav, Sankta Barbara, Sankt Georg og Sankta Maria. Bringaker har også laget relieffene i gangen utenfor kapellet.
Ane Graff (f. 1974) er en norsk skulptør og konseptkunstner. Hun arbeider innenfor en feministisk og nymaterialistisk tradisjon, der menneskekroppen ses som en del av en større biologisk og geologisk helhet.
Marius Engh (f. 1974) er en norsk skulptør og konseptkunstner. Han er opptatt av maktens symboler og språk, og arbeidene hans har ofte en historisk dimensjon.
Sissel M. Bergh (f. 1974) arbeider blant annet med film, maleri og objekter for å undersøke historie, minne, makt og magi. De siste årene har hun utforsket det sørsamiske språket og det trønderske landskapet.
Veslemøy Lilleengen (f. 1975) arbeider med jord, land, kultur og identitet med spesifikt utgangspunkt på Ørlandet.
Jennie Bringaker (f. 1978) er en skulptør som arbeider med leirgods, metall og sten. Hun arbeider i et figurativt formspråk og er blant annet opptatt av moderskap, kropp, kultur og mytologi.
