Tønne

Vest

Skilt

Skilt : tysk informasjonsskilt

Granatspiss

Granatspiss fra ilgodsbygningen i Elverum etter bombingen i 1940

Tøyprøve

Øks

Østmo, Christian Christiansen

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Denne «skoen» er utsmidd på høyre side av øksebladet. Bladet har vært lakkert med gullfarget lakk, men denne lakken er sterkt ødelagt på grunn av rust, irr og slitasje. På venstre side av øksebladet er smedens merke, «CHR. ØSTMO ELVERUM», innstemplet. Dette merket står på hodet når øksa holdes i arbeidsstilling. Under smedens merke er sifrene «4» og «17» innstemplet, og på øksebladets smalside under skaftet er tallet «33» og bokstaven «L» innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hicory og har ei forholdsvis rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «MJØSEN SALGSF.», innsvidd ved hjelp av et svijernsstempel. Merkeprofilen finnes på merkekart for Glommen 1955, trykt i «Julius Nygaards Skogalmanakk 1956», side 232-233. Merkenummeret er 47, og redskapet har ifølge merkefortegnelsen vært brukt til å merke fløtingstømmer som har vært innmålt for Mjøsen Salgsforening.

Øks

Knudsen, Karl Henrik

Merkeøks av vanlig type. Øksa har profilert egg (firearmet stjerne med svungne takker) med sponåpning som er utspart i sjølve øksebladet. Høgre side av øksebladet (når redskapet holdes i arbeidsstilling) er for øvrig merket med stempler fra produsentens side. Bladet er svartlakkert, med unntak av den slipte flata mot eggen. Skaftets venstre sideflate har innskriften "Kiær & Co. nr. 69" utført med svipenn. Dette refererer sannsynligvis til den tømmerkjøperen som har hatt dette merket og til det nummeret merket har hatt på merkekartet. Skaftet er masseprodusert og har noe nedsvungen ryggbue. Det virker som om det er innsatt med en svakt gulnet lakk. Forbindelsen mellom øksehode og skaft er sikret ved at det er slått inn en trekile der hvor skaftet er ført gjennom øyet på øksehodet.

Øks

Brukt til uthuling av trau o. l. Skafthullet flatt mot nakke og avsmalende mot rund bunn. Størst lysåpning på innsiden og avsmalende mot utsiden. Utvendig mål på nakken h. h. v. 3, 5 og 2, 6 cm. Ubehandlet bjørkeskaft er festet til hodet med treblei. Redskapet er mottatt sammen med annet utstyr.

Rive

Rundt skaft av gran og hode av bjørk. Nederste 33 cm av skaftet er flatt (4, 2x2, 3 cm ved hodet) med tapp for festing til rive- hodet. Nedre del av skaft og rivehodet er grønnmalt. Rivehodet er buet og har hull for 15 tinner. Den midterste av tinnene, som går gjennom skaftets festetapp, er brukket. Den ene av de to ytterste tinnene mangler. Riva er mottatt sammen med annet utstyr.

Separator

Aktiebolaget Hmp Separator

Hånddrevet separator med deler, 2 fastnøkler og gummipakning. Separatoren er montert på en planke med 4 skruer i hjørnene på bunnplata. Skruene går gjennom runde gummipakninger. Sveiva har trehåndtak. Separatoren er mottatt sammen med annet utstyr.

Fløterhake

Haken har to festehull. Den er festet til skaftet med en jern- ring og gjennomgående skrue med mutter i bakerste festehull. Skaftet er av gran med skrådd festeflate for haken og en for- tykning bakerst. Skaftets diameter ved hake og fortykkelse er h. h. v. 4 og 4, 5 cm. Fløterhaken er mottatt sammen med annet utstyr.

Fløterhake

Fløterhake av såkalt østerdalstype. Den smidde delen er 24,5 centimeter lang. Den har to spisser: en framoverpekende «stingar» og en nedoverrettet og litt bakoverskrånende «hoggar». Stingaren, som ble brukt til å bende løs fløtingstømmer som hadde filtret seg sammen, er om lag 4,5 centimeter lang. Hoggaren ble hogd inn i yteveden på stokkene når fløterne ville dra eller skyve dem i ønsket retning i det strømmende vannet. På denne haken er dette leddet cirka 11 centimeter langt. Bakenfor hoggaren har den en cirka 17 centimeter lang tange som tjener som anlegg mot ei planet flate på den fremre enden av skaftet. Tangen smalner og tynnes noe mot den bakre enden. Her er det et gjennombrutt hull hvor det er innslått to spikere som er bøyd på motsatt side av skaftet. Den fremre enden av tangen hldes på plass av ei ståltrådsurring og av to bøyde spikere som er innslått på hver sin side. Denne skjeftinga virker sekundær og noe provisorisk. Skaftet er lagd av ei tettvokst og rettvokst smågran. Det er 170 centimeter langt. Den bakre enden har en fortjukning, en såkalt skaftknopp, som skulle forebygge at redskapet gled ut av hendene på fløteren. Skaftet bærer preg av at redskapet må ha stått utendørs ei stund før fløterhaken ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Opprinnelig registreringstekst: «Haken har ett festehull. Den er festet til et kraftig granskaft med to fabrikkproduserte spiker gjennom festehullet samt tre bøyde spiker og ståltråd nederst. Ståltråden er surret 5 ganger rundt skaft/hake og 4 av spikrene er bøyd på skaftets bakside. Bakerst har skaftet en fortykning. Største diameter på nedre skaftdel og fortykning h. h. v. 5, 5 og 4 cm. Fløterhaken er mottatt sammen med annet utstyr.»

Skant

Skant - målestang - brukt under kapping av tømmer på hogstfeltene i skogen. Redskapet er antakelig lagd av tømmerhoggeren som brukte skanten. Han valgte seg ut ei undertryk gran med tynn, rettvokst stamme. Stammen er barket. Den er 250 centimeter lang og har innskårne renner i yteveden med 50 centimeters innbyrdes avstand. Skanten er mottatt sammen med annet utstyr.

Lesseknekt

Lesseknekter av denne typen ble brukt når tømmerkjørerne skulle flytte stokker fra bakken og opp på sledelassene sine. I dette tilfellet er redskapet lagd av en 167 centimeter lang rettvokst granstokk med diameter på snaut 11 centimeter i den groveste enden og drøyt 9 centimeter i den granneste. I den groveste ende er det telgjet et cirka 21 centimeter langt buet innsnitt, som skulle være anleggspunkt for den øvre enden av lesseknekten på tømmerlasset. På motsatt side av stokken har den som lagde redskapet saget innsnitt i stokken med 22 til 28 centimeters mellomrom og deretter telgjet skrå flater ned mot de nevnte skårene. Dermed framstår denne sida av lesseknekten som hakkete. Disse hakkene var støttepunkter under lessinga. Tømmerlunnene skulle ligge med stokkene parallelt med kjørevegen. Der ble hesten stanset i en posisjon der sleden sto omtrent ved sida av lunnas midtpunkt i lengderetningen. Kjørekaren la deretter lesseknekten med den ene enden på sleden, den andre ved kanten av lunna. Så kunne han løfte den ene stokkenden i retning sleden og la midtpartiet kvile på et av hakkene i lesseknekten, før han gikk til motsatt stokkende og gjorde et nytt løft derfra. Ved å løfte velkselvis fra den ene og den andre sida, hele tida med hakkene på lesseknekten som vippepunkt, var det mulig for en mann å få svært tunge stokker opp på sleden. Denne lesseknekten ble mottatt sammen med annet utstyr.

Lesseknekt

Lesseknekter av denne typen ble brukt når tømmerkjørerne skulle flytte stokker fra bakken og opp på sledelassene sine. I dette tilfellet er redskapet lagd av en 178 centimeter lang rettvokst granstokk med diameter på cirka 13 centimeter i den groveste enden og 10,5 centimeter i den granneste. I den groveste ende er det telgjet et cirka 21 centimeter langt buet innsnitt, som skulle være anleggspunkt for den øvre enden av lesseknekten på tømmerlasset. På motsatt side av stokken har den som lagde redskapet saget innsnitt i stokken med 25-26 centimeters mellomrom og deretter telgjet skrå flater ned mot de nevnte skårene. Dermed framstår denne sida av lesseknekten som hakkete (6 hakk). Disse hakkene var støttepunkter under lessinga. Tømmerlunnene skulle ligge med stokkene parallelt med kjørevegen. Der ble hesten stanset i en posisjon der sleden sto omtrent ved sida av lunnas midtpunkt i lengderetningen. Kjørekaren la deretter lesseknekten med den ene enden på sleden, den andre ved kanten av lunna. Så kunne han løfte den ene stokkenden i retning sleden og la midtpartiet kvile på et av hakkene i lesseknekten, før han gikk til motsatt stokkende og gjorde et nytt løft derfra. Ved å løfte velkselvis fra den ene og den andre sida, hele tida med hakkene på lesseknekten som vippepunkt, var det mulig for en mann å få svært tunge stokker opp på sleden. Denne lesseknekten ble mottatt sammen med annet utstyr.

Brannhake

Brannhake til bruk ved slukkingsarbeide, og også benyttes som en rømmingsmulighet. Det var påbudt å ha brannhake i alle hjem. Mottatt sammen med annet utstyr.

Kløftekjepp

Stang avsmalende fra skaftende. Topp med skrådd flate påsatt en kløft av bjørk. Festet med 3 spikere som er bøyd på baksiden. Trolig jordbruksredskap. Mottatt samen med annet utstyr.

Vannstamp

Hofsløkka, Elverum, Sør-Østerdal, Hedmark. Nå på Glomdalsmuseet.

Midttun, Gisle

Serie med billedkort fra Glomdalsmuseet.