2,011 results in DigitaltMuseum:

Bærehank

Bærehank

Bærehank - handtak - for to plastkassetter med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Denne bærehanken er bygd opp omkring et 10,5 centimeter langt jernrør som er litt konkavt, altså litt videre i ytterendene enn på midten. På yttersida av dette røret er det påsveiset ei handtaksbøyle og ei "låsebøyle", lagd av 4 millimeter tjukk ståltråd. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastholk med cirka 1,5 centimeters utvendig diameter. Denne komponenten reduserte belastningen på fingrene under løftig og bæring. Denne komponenten skulle plantøren gripe rundt hver gang plantebrettet skulle løftes eller flyttes. Handtaket ble montert ved å stille pottebrettene på høykant, underside mot underside (altså med de overjordiske delene av plantene utovervendt). Deretter tredde man de ytterste pottene på midtrekkene inn i planterøret, presset brettene mot hverandre, og vred på handtaket, slik at låsebøylenes ytterkanter omsluttet ytterkantene på brettene. Bærehandtaket er blålakkert. Det er påklistrert et sirkelrundt merke fra leverandøren. Sentralt i dette merket er det ei strektegning av et stilisert grantre, overskrevet med bokstavene "AT", som er intialene til Olav Antonsens firma Anton's Timber AS. Fullt firmanavn og adresse er plassert på en ring som omslutter det nevnte sentralmotivet. Pottebrettene var rektangulære (39,8 X 29,9 centimeter i overkant) og snaut 8,4 centimeter høye. På undersida var det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre ved hjelp av diagonale plastribber på undersida. Pottehullene har en diameter på 2,9 centimeter i overendene, men smalner noe nedover. I botnene er det dreneringshull med 1,1 centimeters diameter. De tidligste pottebrettene var slette innvendig. Etter at det viste seg at mange av pottebrettene utviklet deformerte røtter - såkalt "rotsnurr" - støpte man pottebrett med innvendige vertikale riller som skulle lede planterøttene nedover. Pottebrettene som fulgte med dette handtaket var av den typen som hadde slike ribber. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Etter å ha gjort en del erfaringer, og underkastet pottebrettplantinga sammenliknende tidsstudier, vokste skepsisen hos planteskolekonsulent Ketil Kohmann. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeise eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.

Share to