DigitaltMuseum

Kvamsøy kyrkje

Kvamsøy kyrkje Kvamsøy kyrkje er ei langkyrkje i stein med kor og skip i same breidd. Kyrkja har saltak tekt med teglstein og takryttar over mønet mot vest. Kyrkja er datert til andre halvdel av 1200-talet. Kyrkjeskipet har ein enkel spissboga inngangsportal mot vest, og i koret er det nordportal. I veggen ved sida av inngangsportalen er det ein nisje av kleberstein, der det kan ha stått ein helgen. I samband med konserveringsarbeid i Kvamsøy kyrkje i 2010, som vart leidd av konservator Hilde Viker Berntsen frå NIKU, sikra ein nokre delvis avdekte kalkmåleri frå 1600-talet på veggene i kyrkjerommet, samstundes som ein tok vare på delar av den kvite overmålinga frå 1870-talet. Veggene dokumenterer dermed to ulike stiluttrykk frå to ulike tidsperiodar. Dei avdekte partia med kalkmåleri viser blant anna eit epitafium, minnetavle, delar av ein måla brystning i nordportalen, og ei avbilding av Moses på austveggen i koret. Den barokke altertavla frå 1716, med rike utskjeringar av akantus bladranker, har Krossfestingar som hovudmotiv. På fotstykket, predellaen, er det bilete av Nattverden. På toppstykket ser ein det hebraiske teiknet for Jahve, Gud. Dåpsfatet i Kvamsøy kyrkje har eit relieff i botnen som viser eit lam med sigersfane. Blodstrålen som strøymer ned i eit beger frå lammets bryst symboliserer samanhengen mellom Jesu død og Nattverden. Kjelder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Berntsen, Hilde Viker: A 291 Kvamsøy kirke. Konservering av kalkmalerier. NIKU Oppdragsrapport 280/2011

Holdhus gamle kyrkje

Holdhus gamle kyrkje har en uklar bygningshistorie. Antagelig har det stått en stavkirke her som mellom 1722-26 ble bygget om til sitt nåværende utseende. Kirken er tjærebredd med liggende bordkledning, og et kor som er litt smalere enn skipet med lavere tak. Tårnet lengst vest i skipet og våpenhuset er i bindingsverk. Kirken har gjennomgått flere endringer og den siste omfattende restaureringen var i 1905-1906. På 1720-tallet kjøpte Christian W. Segelken kirken og den forble i privat eie frem til 1876 da den ble gitt i gave til menigheten. I 1889 ble den solgt for nedriving til hotelleier Hans Holdhus, som igjen solgte den til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i 1900. Innvendig har kirkens tømmervegger malte rankedekorasjoner i kor og skip. Deler av den dekorative malingen er trolig fra slutten av 1700-tallet. Fra tårnfoten og fremover i skipet, over benkerader og midtgang, er det bygget et pulpitur (galleri). Kirkens benker er innebygde og har dekorerte benkevanger. Under galleriet er det også en innebygd kirkestol med sprinkelverk. Det eldste objektet i kirken er en madonnafigur fra 1400-tallet, som står på en sokkel over koråpningen. Den er av bemalt kalkstein, og har aldri vært overmalt. Prekestolen er fra 1570 og har ulike utskjæringer av palmetter, kuler, diamantformer og karveskurdshjul. I koret henger en gammel katekismetavle fra 1590. Kilder: Trædal, V. og Lidén, H.-E. (2003) Norges Kirker, Hordaland III, Oslo

Reinli stavkyrkje

Reinli stavkirke har et karakteristisk utseende, med tak over tak og kors på mønekammene. Kirken har rektangulært grunnplan, med skip og kor i samme bredde. Koret har halvrund avslutning, apside, og rundt kirkerommet løper en innebygd svalgang. Det skifertekte saltaket er bratt, og over mønet sitter en liten takrytter. Kirkens interiør har undergått betydelige forandringer. I følge regnskapene ble det foretatt en rekke arbeider i 1700. Middelalderens korskille, som spente mellom mellomstavene, ble fjernet, ny prekestol ble anskaffet, alteret ble fornyet og altertavlen og en del stoler ble reparert. I 1884-85 ble foretatt nye inngripende forandringer. Nye benker ble satt inn og et nytt, stort vestgalleri ble satt opp. Fløydørene til madonnaskap fra middelalderen ble satt sammen og malt om til en altertavle. Først ble midtfeltet dekorert med Himmelfarten og i 1920-tallet ble sidefeltene malt med Moses, Aron, Bergprekenen og korsfestelsen. Den gamle prekestolen som i mellomtiden hadde tjent som kornbinge, ble satt inn i skipet igjen. I forbindelse med undersøkelsene og reparasjonene i 1970-årene ble vestgalleriet tatt ut og benkene fra 1880-årene ble erstattet av stoler. Av middelaldersk inventar er bare altertavlen og døpefont av kleberstein igjen i kirkerommet. Kirken har et krusifiks fra 1600-tallet, en minnetavle fra 1799 og en skrifttavle fra 1828. Kilder: Norge kirker.no

Eidfjord gamle kyrkje

Eidfjord gamle kirke er en hvitkalket steinkirke bygd i 1309. På en gravstein i koret står det at det var Ragna Åsolfsdotter som bygde kirken. Eidfjord kirke er en langkirke med like bredt kor og skip. I andre halvdel av 1600-tallet ble et våpenhus bygd til. Interiøret er i hovedsak i renessanse. Av middelalderens interiør er rester av skilleveggen mellom skip og kor bevart. Korskillet er dekorert med malte bladranker og har en lav brystning med spileverk, og en trekløverformet (trepass)bue over midtgangen. Prekestolen, som ble føyd til korskillet på 1600-tallet, er dekorert med bibeltekster. Benkene fra 1600-tallet har lysholdere på vangene og knagger til hatter på sørsiden som var herresiden. Døpefonten er fra 1680, og altertavla, som viser korsfestelsesscene, er fra 1765. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Fåvang kirke

Fåvang kirke er en korskirke av panelt bindingsverk, der stavkirkeplanker er tilpasset og gjenbrukt. Stavene, portalene, treskrud og dører fra stavkirken er borte. Det er kun bevart planker fra stavkirken på den nåværende kirkens nordvegg. Et firkantet tårn med høyt spir, er plassert over korsmidten. Kirken bærer preg av flere restaureringer. Innvendig har veggene opprinnelig stått upanelte. I 1900-01 ble større istandsettelse av kirken gjennomført. Nye og større vinduer ble skåret inn i de gamle stavkirkeplankene. I 1949 ble det igjen satt i gang en større resautering med ønske om å tilbakeføre kirken til slik den var før 1901. Vinduene ble erstattet av mindre typer og kirken ble utvendig og innvendig panelt. Altertavlen, prekestolen og kongemonogrammet ble beholdt, mens resten av interiøret ble skiftet ut. Altertavlen er i to etasjer med fire malerier i hovedfeltet fra Jesu lidelseshistorie i buede nisjer. Vingene er i to etasjer med Moses, Aron, Johannes døperen og Kristus, i tilsvarende buede nisjer. En kristusfigur og et krusifiks er også bevart fra 1600-tallet. I korskillet er Christian 7. kongemonogram fra 1789 holdt oppe av to løver. Kirken har også flere votivmalerier med bibelske motiver fra 1600-og 1700-tallet. Kilde: Fåvang kirke (utarbeidet av Fåvang menighet 1987)

Borgund kyrkje, Ålesund

Borgund kirke ble oppført på 1200-tallet med et avlangt skip og smalere, firkantet kor. På 1600-tallet ble kirken utvidet med en korsarm mot nord, og våpenhus på sørsiden av skipet med gravkammer under gulvet. Kirken fikk også en høy takrytter over vestgalen. I 1868-68 ble det bygget en ny korsarm mot sør. I 1904 brant kirken og bare murene stod igjen. Kirken ble gjenoppbygget med bruk av de gamle murene. I gjenoppbyggingen 1904-1907 ble interiøret søkt gjenskapt tilsvarende det gamle inventaret fra 1630-tallet. Alt inventar er rikt utskåret i eik og står umalt. I det eldste koret mot øst står et alter og gravplate av marmor fra middelalderen. Kilde: Ekroll, Ø. (2012) Sunnmørskyrkjene – historie, kunst og arkitektur

Rødven stavkirke

Rødven stavkirke Rødven stavkirke kan være bygd rundt 1300. Skipet og koret er i samme bredde, og kirken har bratt saltak. Over skipet sitter en takrytter med høy og spiss tårnhjelm. Det opprinnelige koret var smalere, men dette ble revet og det nåværende koret bygd til på 1700-tallet. Også sakristi, våpenhus og takrytter er senere tilføyelser. Da den nye kirken på stedet ble innviet i 1907, overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Rødven er en stavkirke av Møretypen, med mellomstolper i langveggene og uten selvvokste knær som avstiving i takkonstruksjonen. Bygningen er støttet opp med utvendige skorder. Himlingen er flat, med gjennomgående takbjelker. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Sett utenfra er stavkonstruksjonen i Rødven stavkirke skjult av liggende kledning. Innvendig er kirken preget av 1600- og 1700-tall. Den malte dekoren på vegger og i himlinger er fra 1600-tallet. Prekestolen og altertavlen i forenklet barokk er fra 1712. Ved koråpningen henger et triumfkrusifiks fra siste halvdel av 1200-tallet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest:

Hem kirke

Hem kirker er en langkirke av stein fra middelalderen. Kirken har et rektangulært skip og et smalere og lavere kor med rett avslutning. Midt på skipet er det firkantet takrytter med åttekantet tårnhjelm. Til skipets vestende ble det senere bygd til et våpenhus og til korets østende et sakristi. Kirken var i Jarlsberg grevskaps eie fra 1673 til 1766, da sognets gårdbrukere kjøpte kirken. Først i 1913 ble kirken overdratt menigheten. Interiøret bærer i dag preg av istandsettelsen som ble gjort på slutten av 1600-tallet. Da fikk kirken gallerier på vest-og nordsiden og «Bækkevarstolen». Den tilhørte gården Bækkevar og er rikt dekorert med uskjæringer og lukket dør med tregitter, ombygd flere ganger. Prekestolen er antagelig fra denne tiden og har dekorerte lister og rundbuede bildefelt. På 1700-tallet ble prekestolen overmalt med sekundære bildemotiv. Altertavlen er en katekismetavle med en baldakin. Døpefonten fra 1600-tallet er timeglassformet med pyramideformet lokk og beslagornamentikk, og senere oppmalinger. Kilde: Storsletten, O (1992) «Hem kirke – jubilant med et noe uklart livsløp» i Hem kirke 600 år

Kvernes stavkirke

Det er uvisst hvor gammel Kvernes kirke er, men man antar at den sto ferdig en gang mellom 1300 og 1500. I 1893 ble det bygd en ny kirke vegg i vegg med den gamle. For å hindre at den gamle stavkirken ble revet, samlet Kristiansunds befolkning inn penger, kjøpte kirken og forærte den til Fortidsminneforeningen. I den lange, rektangulære bygningen er skipet og koret i samme bredde. I vest er det et lite dåpshus, og mot syd er det to våpenhus. Det ene har inngang til skipet og det andre har inngang til koret. På nordsiden er det bygd sakristi. På taket er det en takrytter med løkkuppel, og på syd- og østveggen er det smårutete blyglassvinduer. Lite av dette minner om en typisk stavkirke, det er kun skipet som er opprinnelig. På nordveggen henger en minnetavle som forteller om utbedringsarbeider i 1633. Antagelig var det på denne tiden kirken fikk liggende panel, og i dag er det bare korets østvegg som har stående bruntjæret kledning. Det er ingen synlig middelalderdekor i kirken. Rommet er preget av 1600-tall. Det lange, lavloftete kirkerommet er dekorert med akantusmaleri i gult og grått på rødmalte vegger og i himlingen. Over koret henger et 1600-talls krusifiks og Kristian VIs monogram. På sørsiden av korskillet står prekestolen fra 1600-tallet, utført i barokk stil. De fint snekrete innelukkete kirkebenkene er fra samme tid. Altertavlen fra 1690 har et alterskap fra senmiddelalderen bygd inn i hovedfeltet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Driftsbygning, låve

Låvebygningen på Storhamar gård består av tre fløyer, sydfløyen som var stallen, midtfløyen som var selve låvedelen og nordfløyen som var fjøset. Nord og sydfløyen har en nederdel i mur og en overdel i reisverk som er panelt utvendig. Midtfløyen har vegger av mur helt opp. Vestveggen er oppmurt i middelalderen som vestvegg i Hamar bispegård. Nord og sydveggene er også fra Hamar bispegårds tid. Låven har saltak med valm i enden av nord og sydfløyen. Bygningen er i dag museum og utstillingsbygg for Hedmarksmuseet. All opprinnelig utredning er tatt ut og alle innvendige konstruksjoner er nye. Innredningen og enkelte trekk i eksteriøret er tegnet av arkitekt Sverre Fehn.