DigitaltMuseum

Ting. Teknologi og demokrati (1814-1914-2014)

Datautstillingen Fra kuleramme til mikroprosessor

Sandvik landhandleri

Raritetar og kuriositetar

Den kulturhistoriske samlinga som De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum forvaltar har blitt bygd opp gjennom over hundre år med innsamling av objekt i Sogn. Samlinga har fått namnet sitt etter grunnleggjaren, Gert Falch Heiberg (1871-1944). Han var godseigar i Amla på Kaupanger og dessutan ein pasjonert samlar. I åra kring 1900 tok han til å samla bondeantikvitetar frå Sogn og reiskapar frå heile Noreg. Denne innsamlinga skulle visa seg å bli både starten på eit samlarlivsverk og eit folkemuseum. De Heibergske Samlinger er nok best kjend for å vera ei omfattande samling av jordbruksreiskap og gjenstandar som fortel oss om bondekulturen i distriktet. Men bondekulturen sin materielle kultur omfatta langt meir enn det vi tenker på som typiske bondegjenstandar. I tillegg hadde innsamlinga til Heiberg og hans etterkomarar som føremål å samle inn objekt frå kvardagslivet til folk i ulike sosiale sjikt, og ikkje berre det som relaterte seg til bondekulturen. Heiberg hadde ei særleg interesse for det vi i denne utstillinga kallar 'raritetar og kuriositetar'. Her freistar vi å syne delar av samlinga som ikkje har passa heilt inn tematisk i dei permanente utstillingane på De Heibergske Samlingane - Sogn folkemuseum. Noko av det utstillinga syner er vanlege gjenstandar med ei morosam eller utruleg historie bak, andre objekt er utrulege i seg sjølve og nokon objekt spør vi dei besøkande om dei klarar å skjøne kva er. Fleire av gjenstandane i utstillinga vart samla inn av Heiberg sjølv og i utstillinga vil vi kunne oppleve at han fortel om historia bak ein av desse. Andre gjenstandar har blitt ein del av samlinga seinare tid, men tru til Heiberg sine interesser for dei litt rare og morosame delane av kvardagskulturen til menneska i ulike sosiale lag i Sogn.

This just in - Nye innkjøp til samlingen - Kira Wager og Solrunn Rones med Aage Storstein

Kira Wager Kira Wager er en av sin generasjons mest karakteristiske malere. Wager er en maler som ikke bare tør å dyrke maleriets formale virkemidler, hun løfter opp maleriets egenskaper som sensuelt medium og dyrker dets teksturer og egenart. Wager maler sine bilder felt-vis, basert på private fotografier. Hun dekker til hele flaten hun skal male, bortsett fra et lite felt der hun maler en del av bildet. Når dette feltet er ferdig, dekker hun det til og maler et nytt felt av motivet, og så videre, helt til hele motivet er malt, men alltid delvis “i blinde”. Wager ønsker at bildene skal irritere netthinnen og fungere som et stimuli for øyet. Derfor kutter hun også opp billedflaten; for å unngå harmoni. Hvis man ser hele billedflaten når man maler så vil man harmonisere farger og uttrykk uansett hvor hardt man kjemper imot. Ved å male felt for felt kan hun motvirke dette. For henne er denne teknikken som gjentatte forsøk på å fange virkeligheten. Og med dette oppstår i blant “lykkelige” tilfeldigheter i bildene som Wager sier selv. Etter mange år med å rendyrke denne spesielle maleteknikken har Wager oppnådd en finstemt presisjon i arbeidet. Hun sier selv at en risiko er at det faktisk kan bli både vanskelig og kjedelig når hun får det til helt rett med en gang. Derfor legger hun iblant inn “feil” penselstrøk med vilje for å ha noe a spille med i maleprosessen. For Wager er det viktig at det finnes rom for et åpent og fritt maleri, fritt for konsepter, ide og tematikk, der man først og fremst forholder seg til hva som skjer mens man maler. “Det er når jeg dykker ned i det visuelle at jeg blir inspirert”. Maleriet Vaxjö var en del av Kira Wagers bidrag når hun var nominert til Lorck Schive Kunstpris 2021. Sorunn Rones Skog - skisse, 2021 Medium: Olje på lerret. Størrelse: 85 X 85 cm. Flo - bevegelse, 2021 Medium: Olje på lerret. Størrelse: 85 X 85 cm. Maleriene hennes er finstemte fargekomposisjoner som formidler naturens glød og vibrasjoner – i den grad betrakteren er i modus for å motta det. Rones’ abstrakte malerier er impresjonistiske, altså inntrykk som fanges i strøk av klarblått, rødbrunt, skoggrønt og koralltoner. Samtidig er bildene sterkt ekspresjonistiske, som uttrykk for noe som ikke kan oppfattes i den ytre verden. Når hun maler, løser hun imidlertid visuelle problematikker med en sikkerhet og nøyaktighet som om hun maler nettopp et indre syn. Eller kanskje en klang hun har hørt. Hun kaller mange av formene hun maler for fargekropper, og disse skaper på et særegent vis et aktivt rom mellom seg og betrakteren av bildet. Betrakteren får følelsen av et vitalt nærvær i flaten, som sidestilles vårt eget nærvær. Vi ser på et vis sammen med maleriet. Opplevelsen er i tråd med hva fenomenologen Maurice Merleau-Ponty sto for: Vi kan aldri få et overblikk over verden, for vårt synspunkt er midt i den – vi ser verden innenfra. Om nettopp malerkunsten, skriver Merleau-Ponty at den «gjengir ingenting, og især ikke det taktile. Det er noe helt annet den gjør, nesten det motsatte: Den gir synlig eksistens til det som det profane syn holder for usynlig». Solrunn Rones’ malerier er nettopp en synliggjøring av det som for de fleste andre er usynlig. De pendler mellom abstraksjon og landskap; indre og ytre bilder eller opplevelser. Verden og vår væren i den fremstår nøyaktig så intens og detaljrik som vår oppmerksomhet tillater. «Om verden så består i millioner av år, vil den, for malerne, hvis det da ennå vil finnes malere, fremdeles vente på å bli malt», sa Merleau-Ponty. Rones’ vitale komposisjoner er kun begynnelser." Utdrag av tekst fra Solveig Lønmo, kunsthistoriker.

The Future is ... fra samlingen

Spissleder

Tidemand i miniatyr

Våpensamling ved Hallingdal Museum Nesbyen

Våpensamlingen til Hallingdal Museum Nesbyen inneholder både våpen fra før år 1800, men det største antallet er fra etter 1820 og fram til vår tid. Før 1814 hadde ikke Norge egen våpenproduksjon, og våpen måtte derfor importeres. I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt og mange av geværene i museets saming er laget på Kongsberg. Samlingen inkluderer blant annet en rytterpistol med monogrammet til den dansk-norske kongen Frederik V, en ombygd kammerladningskarabin med perkusjonslås og original ladestokk fra mellom 1742 og 1841, en FÉG P37 pistol - "Femaru" - med skinnhylse og magasin, laget i Ungarn og var i bruk av Hjemmefronten under Andre verdenskrig i Norge, et Krag-Jørgensen guttekarabin fra ca. 1902 med innskjært navn på eieren, nesningen Eivind Tandberg (1886-1970) og et Krag-Jørgensen gevær med bajonett, med utskjæringer av trekjærer Ole Isakbråten fra Nesbyen.

Samlingsmontering 2019-2022 Korridoren

In the Collection John Murphy

John Murphy’s practice can be characterised through his use of existing material, such as reproductions and ready – mades, creating visually austere but conceptually complex configurations of found images, objects and texts using post cards, books, film stills, painting and poetry. (Jon Thompson, Aspects, Winter, 1979 – 80) Utstillingen Of Voyages, Of Other Places er den første store mønstringen av John Murphys verker i Norge. Han er bosatt i London, og etter sin debut i de sene 1960-årene har han hatt utstillinger i en rekke land. Murphy er siden 2008 også professor ved NTNU Kunstakademiet i Trondheim. Utstillingen fokuserer på tanker om bevegelse, endring av sted(er) og reise. Reisen som urmyte forteller om den reisende som modig setter ut i ukjent farvann, erobrer nye horisonter og skuer inn i noe stort, overveldende og ukjent. Det å strekke seg ut og innta steder der ens forestillinger blir utfordret. Men som alle grandiose ideer har også forestillingen om reisens storhet en bakside. Alle eksotiske destinasjoner er tross alt noens hjemlige hage. Det er også en smak av melankolien i all reising. Med den amerikanske forfatteren Ellen Glasgows ord: All endring er ikke vekst, like lite som all bevegelse går fremover. Ankomsten er så nært forbundet med avgangen, og erindringen spaserer side ved side med glemselen. Den franske filosofen Michel Foucault snakker om heterotopier, marginale steder som ikke er her eller der, men som også er et annetsteds. Disse stedene kan være både fysiske og mentale rom på samme tid, som stedet hvor telefonsamtalen finner sted, rommet i speilet, venteværelset hos legen eller bak forhengene i bordellet. Disse stedene yter ikke bare motstand mot enkle definisjoner; de er også reservoarer for fantasien og forestillingsevnen. Foucault trekker frem skipet som den fremste heterotopien, hvordan det både beveger seg konkret over vannet, og samtidig er et sted uten sted, et sted i seg selv som pirrer fantasien. Kanskje skal vi også se på utstillingsrommet som heterotopi. Jon-Arild Johansen, prosjektleder

Skulpturer utendørs ved Trondheim kunstmuseum

I/O - permanent tele og datautstilling

Kraftverksutstillinga (1996-2018)

Å gjere det mjukt / To make it soft

Draktsølv fra Agder

Alt dette er OGSÅ ditt

I april 2022 åpnet Telemark museum den første utstillingen i det nye museumsbygget VEV i Brekkeparken, Alt dette er ditt. Der var fokuset på museets funksjon som samfunnets hukommelse og tingenes beskytter. Nå følger vi opp tanken og ideen bak den utstillingen med Alt dette er OGSÅ ditt. Dere vil få se større og mindre gjenstander fra museets samlinger, som OGSÅ forteller noe om din og min historie. Museet tar vare på mange slags ting, også ting det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi tar vare på. Det kan være stygge ting, ødelagte ting eller ganske nye ting. Ting som sjelden kommer ut i en utstilling. Det er mye, det er spennende, det er rart, og det blir tatt vare på. Av oss – for deg.

Brannen i Gamle Prestegardslåven og Nigardsloftet på Ål 14. april 1991

I Gamle Prestegardslåven hadde Ål Bygdamuseum samla jordbruksting, med Nils Noss som særleg drivkraft. "Men sundags ettermiddag, 14. april 1991 velta det svart røyk opp frå låven. Det skjedde som me hadde snakka om mange gonger og reddast, grunna alt fodnegras som stadig var omkring låven tidleg på våren. To gutungar hadde leika med sigarett-tennarar neda låven. Og so gjekk det som det går so ofte, dei miste herredømet over brannen og snart hadde eit vindkast ført den like opp til låven. På ein times tid var Gamle Prestegardslåven og Nigardloftet totalskadd. I sanning ein trist dag! Heile arkivet til Kunstforeninga, og 250 jordbruksting me hadde samla gjennom 10 år, strauk med." Teksten er hentet fra "Breiehagen Paul (1995): Ål Museumslag 70 år i strev og slit s. 62 (140 sider)."