• Photo: Bergen Museum. Universitetet i Bergen. (Opphavsrett)
  • Photo: Bergen Museum. Universitetet i Bergen. (Opphavsrett)
  • Photo: Ørjan Engedal (Opphavsrett)
  • Photo: Ørjan Engedal (Opphavsrett)

3000 år gammal våpenproduksjon på Ellingsøya

Støypeform for bronsesverd

Støypeforma er frå 1000-talet f. Kr og gir oss innblikk i ei tid der samfunnet var i stor endring. Ei tid der det ikkje lenger berre vart laga reiskap av stein og tre, også i metall!

Støypeforma er laga av kleber og vart funne under jordbryting, truleg omkring 1920. Kleber er ein unik stein som det er lett og skjere i og dermed lage ei form for støyping. Fordelen med kleber i forhold til former av leire er at den kan nyttast gong på gong. Det er eigentleg snakk om to halvdeler, som ved ulik samansetting kan støype sverd av to ulike lengder. Formene ber preg av til dels store skadar, men viser likevel heilt klart at det er snakk om ei form på 60 cm til produksjon av sverd på 58,5 cm og 53,2 cm lengde. Sverdblada er mellom 4,5cm og 4,8 cm breie.
 

Støypeforma er danna av to like halvdelar som vart bundne saman. For at støypinga skal bli nøyaktig er det skore to samsvarande hakk i begge kantane av kvar form. Dette har gjort det enkelt å tilpasse formene før støyping. I enden, der handtaket skulle vere, er det ei naturleg trakt der ein fylte i den flytande blandinga av kopar og tinn som heldt minst 1000 grader.
I nesten tusen år var kopar og bronse det einaste metallet før jernet kjem på 500-talet f Kr. og tek heilt over. Kopar finst i Noreg, men for å lage bronse måtte ein også ha tinn som måtte hentast utanfrå.
 

Ein har ikkje funne noko sverd i Noreg som passar i forma, men professor Haakon Schetelig seier i 1936 at et sverd funne på Fyn i Danmark er av same type.
 

Gjenstandar for ein elite

Nystøypte gjenstandar av bronse skin som gull og gir ein sterk kontrast til våpen og reiskap i stein og tre. Bronsealderens smykke og våpen i den vakre gullfargen må ha vekt stor interesse. Dei er vakre og sjeldne. Vi må rekne med at dette var verdiar som ikkje var kvar manns eige. Det å eige bronseting eller ha kunnskapen til å produsere dei må ha gitt høg status i samfunnet.

Handelskontaktar

Funn av ei støypeform inneber at kunnskap til teknologien og tilgang til kopar og tinn fanst på funnstaden. Sidan tinn måtte importerast må det ha vore samband til Danmark og vidare til England eller mot dagens Sør-Tyskland, Ungarn, Austerrike og Tsjekkia og Slovakia. Vi snakkar då om 3000 år gamle handelsvegar der vassvegane og elvene i Mellomeuropa har betydd mykje. Funn av bronsegjenstandar inst i fjordane våre og i fjellområda viser at dei gamle ferdselsvegane over fjella austover også har vore nytta.

Share to