• Photo: Roar Nord Jensen (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • Photo: Roar Nord Jensen (Opphavsrett)

Bremsneshola

Nordmøres største grotte
Bremsneshola er ei stor hole i sørsida av Bremsneshatten. Det er ikkje gjort ei fagleg undersøking i hola. I løpet av de siste 300 åra har det blitt gjort fleire tilfeldige gravingar der. Sjølve hovudrommet er ca. 80 meter langt og fire til 12 meter breidt. Litt opp på veggen innerst i dette store rommet går det ein trong gang vidare tre til fire meter inn til eit nytt rom. Dette indre rommet måler ca. 3 x 8 meter.

Opninga til Bremsneshola ligg oppe i bergveggen, og ein må gå på ura for å kome til opninga. Frå toppen på ura må ein gå vel ti høgdemeter ned for å nå holegolvet. Fem meter inne i hola er det danna ein steinvoll. Hola er her fem meter brei og steinvollen er 3,5 meter høg og har gitt forskarane på 1700- og 1800-tallet hovudbry. I den andre enden av den enorme sprekken som går gjennom til nordaustre del av Bremsneshatten ligg ei anna mindre hole, Kuhola.

Forsking på 1700- og 1800-tallet
I Gerhard Schønings bok "Reise gjennem en Deel af Norge, i de Aar 1773, 1774, 1775." får Bremsneshola ei nøye skildring. Schøning trur at den indre hola er utminert av menneske, og at vollen rett innanfor opninga er stein frå denne utmineringa. Schøning trur at vollen er stor stein som dei ikkje orka å bere ut av hola, og at den også dannar ein forsvarsvoll dersom hola skulle bli angripen av fiendar.

Nemnt i reiseskildring frå 1823
I 1823 skriv Lorentz Diderich Klüwer boka "Norske Mindesmærker, aftegnede paa en Reise igjennem en Deel af det Nordenfjeldske", og nemner der Bremsneshola. Klûwer skriv at det i den indre hola ", i nogle Kul og Askehobe, findes, ligesom i Steensvig-hulen, Been af Mennesker."

Spor etter menneske
I 1870 undersøkte Adjunkt B. E. Bendixen Bremsneshola. Bendixen ville undersøke Klûwers opplysningar om funn av menneskebein, samt forsvarsvollen som Scønning skriv om. I det indre rommet fann Bendixen "et Par Trækul og et Marvben, knust aldeles som de i Stensvikhola. Det stykke, vi saaledes opgrov, kunde være en 3 - 4`(tommar) langt. At mennesker er begravet her, er aldeles umulig; men Fundet, saa ubetydelig det end er, synes at tyde paa et opphold af mennesker. Schøning er tilbøyelig til at tro, at denne Sidehule kunde være utsprængt; men det maa betragtes som en urimelig Gisning."

Bendixen held fram med undersøkingane
Bendixen gjorde deretter nokre prøvegravingar innerst i det store rommet. "Gruset laa her meget tykt, indtil et Par Alen. Nogle faa Tommer nede i det fandtes hist og her enkelte Dyreben og Dyretænder; ligeledes opkastedes et og andet Trækul" Av mangel på noko handfast resultat avslutta han undersøkingane her. Bendixen retta nå fokus mot vollen inne i hola. Etter undersøkinga seier Bendixen seg einig med Schøning om at denne vollen er lagt opp av menneske. Under steinane i toppen fann han små trepælar, dels vassrett, dels loddrett satt. Det var noko kol og stokkane var tilhogde med øks, og ein hadde avsaga topp. Stokkane var av bjørk eller rogn og hadde barken på.

Trerestar og trekol
Bendixen greidde ikkje å grave djupt i vollen, og gjorde difor vidare undersøkingar på ytterkanten av vollen. Under eit lag stein fann han også her trerestar og trekol, samt ein tilspissa stokk med forkulla spiss. "Disse Træstykkene strakte sig ned i fed, sort jord, aldeles af samme Art, som den, der fandtes paa et Par Steder i Stensvikhulen; men der lå intet uden Kul og enkelte Stene i den." Bendixen tolkar vollen som bygd av menneske. Underst er det brukt jord, med stein stabla oppå. Steinane blei støtta av trestokkar. Trestokkane ser han som nødvendig støtte på grunn av hellinga i denne delen av hola. I åra etter oppbygginga har øvre del av steinvollen rast ut og dekte då dei morkne stokkane.

Funn av pilspiss
Olaf Ytterstad fortel at det rundt 1915 skal ha blitt grave i Bremsneshola. Ein ung mann som grov innerst i hola kom over ein del bein. Yndestad seier beina var knoklar frå mindre klovdyr, sau og geit. I 1955 grov Ytterstad sjølv foran indrehola. I 20 cm djupn fann han bein som han tolka som frå ein liten sau. Ytterstad meiner at vollen inne i hola er naturleg danna, men at menneske har bearbeida den.

Det siste kjende funnet blei gjort i 1960 då det blei funne ein pilspiss i eit brunt sandlag innerst i hola. Pilspissen er i raudbrun jaspis og er 3,1 cm lang. Finnaren var K. Engvik.

Share to