Den røde telefonkiosken

Selv om de fleste samtaler som har foregått i en av de 9000 røde telefonkioskene forblir hemmelig, vil nok mange bli myk i øynene over minnene fra den lokale telefonkiosken.

Stolt av Farfar

Eventyrer og tv-produsent Jan Fasting i Arendal, har æret minnet om bestefar Georg Fredrik Fasting med å bruke Norge lille røde til dusjkabinett. Georg Fredrik Fasting var arkitekten bak dette nasjonale klenodiet som ble allemannseie tidlig på 1930-tallet.

Arkitektur er stadig til debatt - folk blir ikke enige om hva som er stygt og pent. Den røde telefonkiosken har gått gjennom sitt 75 årige liv uten å bli mobbeoffer. Jan Fasting kan fortelle at han var godt voksen før han fikk vite at det var bestefaren som hadde tegnet dette velbrukte norske underverket. For det er et underverk at debattene som har gått rundt denne stort sett har konsentrert seg om aktivitetene rundt telefonkiosken og den støyen dette måtte medføre for naboene - og ikke utseende på den. Georg Fredrik Fasting klarte i en alder 30 år å designe en liten bygning som passet inn alle steder i landet.

Georg Fredrik Fasting

Da arkitekt Fasting vant arkitektkonkurransen i 1932 var det en ukjent arkitekt som fort fikk et navn i arkitekturnorge. Juryen ga vinnerutkastet "Riks" topp karakter: "Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, så vel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Så vel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvor som helst." Juryprotokollen er datert 12. desember 1932. (David Brand 2007, Norges lille røde - historien om telefonkiosken, Norsk telemuseum)

Det gylne snitt

Den røde telefonkiosken ble prosjektert med utgangspunkt i det gylne snitt, et forhold mellom mål som vi finner igjen i menneskekroppen. Kiosken har en kvadratisk grunnplan, og fire identiske vegger men med dør i den ene veggen. Inndelingen av veggene, vinduene, og til og med platen telefonkatalogen skulle ligge på har proporsjoner som det gylne snitt, forteller Jan Fasting. Da er det kanskje ikke så rart at folk flest liker den. Vi kjenner oss igjen og blir ikke provosert av noe som skurrer i forhold til vår opplevelse av balanse.

I følge Wikipedia bygger det gylne snitt på en harmonisk deling av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik at forholdet mellom den lengste og den korteste delen er like stort som forholdet mellom hele linjestykket og den lengste delen av det. Dette delingsforholdet finnes mange steder i naturen, og spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler. Det gylne snitt var kjent blant grekerne. Det ble mye brukt i renessansen og særlig innen arkitektur, men også Nitedals originale fyrstikkeske er proporsjonert etter det gyldne snitt, og det ble fortalt at Fasting laget sin første skisse til telefonkiosken på en slik fyrstikkeske!

"Docomomo (Documentation of Modern Monuments) ser den røde telefonkiosken som et arkitekturikon og som et viktig uttrykk for funksjonalismen i Norge. Den røde telefonkiosken er dessuten en viktig representant for det forrige århundres modernisme og norsk telekommunikasjon." (David Brand 2007, Norges lille røde - historien om telefonkiosken, Norsk telemuseum)

Det lille røde dusjkabinettet

Det tok Jan Fasting 1000 timer å ære sin bestefar på sin måte. Hele huset ble støvet ned da kjelleren skulle tilpasses Farfars røde telefonkiosk. Som ferdig dusjkabinett - står denne nasjonale kulturarven støtt i badeværelset med peis, badstue og toalett. Et ro-apparat har Jan også fått plass til. Det er tydelig at Jan Fasting virkelig ville at rommet skulle gi en sjarmerende ramme rundt telefonkiosken. Selv om det nå er dusjkabinett er telefonen på plass sammen med "telefonrøret" eller selv dusjen. Både gulvet og taket er henholdsvis senket eller hevet for å få plass - derav alle arbeidstimene. -Takken for arbeidet fikk jeg da jeg inviterte min far Lars til en tur i badstuen. Han fikk tårer i øynene da han så hva jeg hadde gjort for å hedre Farfar. Det var verdt 1000 timers arbeid, smiler Jan Fasting.