Med dette er jernverksanlegget "komplett", dvs at alle de viktigste bygningene og innretningene som skulle til for å produsere jern og stål er på plass. Jernverket ble etablert i 1665 og var i drift til 1959, så det sier seg selv at det har skjedd store endringer underveis. En del elementer var dessuten helt forsvunnet, og det er gjort store investeringer for å kunne tilby et historisk riktig og pedagogisk anvendelig miljø.
Hovedelementene i anlegget er demningen i Storelva som sørget for kraft til verket, masovnen der støpejernet ble produsert, hammerbygningen som leverte stangjern (smijern) og dessuten et unikt stålverk og et maskinverksted. I den sistnevnte bygningen er det en jernverkshistorisk utstilling, samt en samling ovner og andre gjenstander. Museet har dessuten en kafé/museumsbutikk og film-/foredragssal som også brukes til undervisning.
På jernverksmuseet driver man både bevaring, forskning og formidling, og hovedfokus er hele tida den gamle jernverkstida i Norge. Men det er mange ulike innfallsvinkler til denne historien, både tekniske, sosiale og økonomiske. Og selvsagt er det ikke en historie som fortelles, men mange. Gjennom seminarer, publikasjoner, vanlige omvisninger, åpne publikumsarrangementer og tilbud til skoler og grupper driver museet en variert formidling hele året gjennom. Fra mai til september er det åpent for vanlig besøk, resten av året skjer aktiviteten på bestilling. Og gjennom den kulturelle skolesekken og andre tilbud til skolene får flere hundre elever vår og høst være med på aktiviteter og omvisninger tilpasset deres aldersgruppe – helt gratis.
Bildene viser det spesielle jernverksmiljøet ved Storelva, og en del av aktivitetene som tilbys.