"Voksne" moldensere og lokalhistorieinteresserte er velkjente med opprinnelsen til navnet Banehaugen, selv om det er en forkortelse. Området var ideelt til et håndverk som var en nødvendighet i en kystby, repslaging. Et fullstendig navn på området kunne da være Reperbanehaugen.
Repslaging
For en kystby som Molde var repslageriet et håndverk som naturlig hørte med i byens næringsliv. Seilskuter og fiskere var storforbrukere av rep og tauverk. Gjennom lange tider har folk langs kysten drevet repslaging, både i profesjonelle reperbaner og privat, til eget bruk. Reperbanene var lange bygninger som krevde kapital og areal. Samtidig måtte det fagfolk til. Ofte var det kjøpmenn, og folk med interesser innen skipsfart som sto bak, slik som her på storgården Moldegård. De leide repslagere til å utføre arbeidet, eller de leide ut hele reperbanen med bygning og utstyr. Reperbanene hadde ofte privilegium på repslagervirksomhet i distriktet, eller i byen. Utenom i reperbanene foregikk repslagingen i friluft. Dermed kunne en få så lange rep man ønsket, med enkelt utstyr.
Privilegiet
I 1782 fikk daværende eier av Moldegård, Abraham Schieldrup, kongelig privilegium på å drive reperbanen på Moldegård. Hans Holst, den forrige eieren hadde fått privilegiet allerede i 1750, og nå overtok altså Abraham Schieldrup det. Originalmanuskriptet fra 1782 er bevart, et imponerende dokument i barokk storslagenhet. Da Abraham Schieldrup overtok Moldegård i 1767, er reperbanen nevnt i skjøtet: "Sterv-boets tilhørende Gaard Moldegaard kaldet, " Samt derforuden de under bemeldte Molde-gaard liggende Grunde, Quærne-Brug, Saug-Brug, og Reber-bane". I 1782 ble privilegiet formelt overført til Abraham Schieldrup, men med ett unntak. Mens Holst hadde hatt monopol (tilstaaede utelukkende Rettighed), måtte Schieldrup finne seg i at også andre moldensere drev repslagning.
Reperbanen
Hvordan så reperbanen på Moldegård ut? I 1802 var selve banen 64 alen lang, spinnehuset i forlengelsen av banen var 16 ½ alen, mens bredden på anlegget var målt til 5 ½ alen. Bygningen hadde bordtak, bare en liten del var tekket med teglstein. Ole Rasmussen bygslet reperbanen i 1867, og trolig rev han den og bygde en ny, nå med en bane på 97 alen, og spinnehus på 16 alen.
Produksjonen
Reperbanen var levebrød for repslageren og, i alle fall tidvis, en svenn. Annonser i Romsdals Budstikke fra oktober 1901 forteller at reperbanen kunne levere bl.a. manilatau til drivgarnskabler. Det var nettopp på denne tiden drivgarnsfisket for alvor tok til så dette var en aktuell vare som ga fortjeneste. Ellers ser vi at tjæret og hvidt Tougværk af alle Slags anbefales.
Repslagerne på Moldegård
Jens Olsen Øye 1767-1781 er den første repslageren vi kjenner navnet på.
Mogens Bergendal 1781-1787
Andreas Christen Jørgensen 1787-ca 1813 betalte 18 rd for leie av banen, og 7 rd for leie av hus. I 1813 var Andreas Jørgensen død, og det blir klaget over at byen mangler repslagere. Det kom nå en lengre periode fram til 1831, der Moldegård leide ut banen til flere repslagere for kortere tid.
Peter Holm 1831-1841
Jacob Liebich 1841-1848
24. september 1841 leide Jacob Liebich banen på ubestemt tid. Omtrent samtidig bygslet han en tomt i Olsmedbakken, der han bygde seg hus. I likhet med mange andre håndverkere drev han også litt jordbruk.
Garmann 1848-1851
14. september 1848 leide rebslager Garmann banen. Leien var som før, 24. spd i året.
Jens Martinus Jakobsen Øyen 1851-1860
Neste leier var repslagermester Jens Martinus Jakobsen Øyen fra Trondheim. Han fortsatte som repslager, selv om han ikke personlig leide banen etter 1860.
Ole Johannes Monsen1860
Nå gikk man imidlertid over til en ukentlig leie, 60 skilling pr uke. Monsen leide banen i bare tre måneder.
Carl Michal Larsen 1860-1861
Ole Christian Rasmussen 1861-1909 kom flyttende fra Bergen, og leide reperbanen leide fra 10. august 1861. I 1909 betalte Ole Rasmussen leie for siste gang. Han døde 26. mars 1909 og samme år ble reperbanen revet. Enda på slutten av 1920-årene sto det igjen rester av dreiehjulet på Banehaugen.
Kilde: Artikkel av Signy Haraldsen (Jakobsen) i Romsdalsmuseets årbok 2002
Del 
Tips en venn 
