Ølbollerim på Romsdalsmuseet

Ølbollen kunne være uthult av et trestykke eller den kunne være svarvet. Dersom emnet til bollen var skåret tvers over stammen ville bollen beholde sin runde form. Ble emnet tatt langsetter stammen ville bollen etter hvert få en mer oval form, ettersom treet krymper ulikt i lengde og bredderetningen. Dette ser vi tydelig på flere av Romsdalsmuseets skåler og boller.

Ølbollen ble gjerne malt i vakre farger og mønstre, og de fikk en innskrift, et rim og/eller eierens initialer eller navn Ofte ble også årstallet malt på. Etter antall bevarte drikkekar å dømme, skulle man tro at nordmenn var svært så drikkfeldige, men reisebeskrivelser og topografisk litteratur fra 17- og 1800-tallet forteller at øl og brennevin hovedsakelig ble nytt i forbindelse med høytid og fest, som tørste- eller "styrke"-drikk under vintertorskefisket og i slåttonna.

Noen ølbollerim på Romsdalsmuseet

Drek og æd i Venner kiære med hin anden være glad: ei forglæmme gud at ære for Hans gaver øl og mad 1782

Tak skee Herren aller først som os lædsker i vor Tørst

Et rim fra 1753 antyder at en kan stå overfor Gud med glede når en drikker av ølet.Dette stemmer da også godt med forestillingen om at ølet spilte en rituell og nærmest religiøs rolle ved samværet i det gamle bondesamfunnet: Naar du Drikk da du Gud stedse med Glæde for Hans Ansegt staa 1753

En bolle fra 1831 har en uvanlig innskrift. Den henviser til den romerske vinguden Bacchus og kjærlighetsgudinnen Venus. Når disse to slår seg sammen, er det lett å bli lurt: Jeg heder Bakhus kiender du mig? Forenet med Wenhus bedrage vi dig. OOSE 1831

Flere av ølbollene har både hevede pekefingrer og advarsler i rimene.

Her drak en mand af mig i nat og han forødt Baade hus og hat nu liger han i sengen hen alene staar ieg her ien. A 1778

Et rim fra 1826 oppfordrer til å slutte å drikke når man har fått nok: Jeg dig at drikke nekter ei naar du har Drukket gaa din vei. 1826

Om man drikker øl kan man likevel oppføre seg som folk! Drikk men drikk til maade, dri(k) og lad Fornuften raade, Drikk af mig saa Gladelig, gjøer ei en anden Svig det vil ieg raade dig. 1834

I flere av rimene vi alt har omtalt er det ølbollen selv som "snakker". I noen få rim kommer dette enda tydeligere fram.

I Bersaasmarken er ieg runden og av Iver Øien funden. En landsman har mig dreiet en kusker har mig malet

En annen tekst forteller noe om bollens opphav: Min Moder i Lunden blant Træerne stod og ieg er en Knop udrunden udaf den samme rod 1830

I noen tilfeller sier bollen litt om ølet og serveringen: Ber mig til den rette Tønde lad godt Øl udi mig rinde Det var fortrinnsvis til de store anledningene, bryllup, jul og andre festligheter det ble brygget øl. Noen rim forteller om dette.: Tak for gaat juleøl ieg kiender mor har brøget sjøl. ADE 1839 Paa Staven/Skaben? ieg staar og drikker en Taar fordi ieg i Nat hos BrudPigerne laae. 1857

Vi har flere eksempler på humor i rimene: Afske sangen lyder saa nu er her ikke mer at faa tynden tom tappen Tør nu er her bes(t) at Pagge sig Paa dør. 1822

Haald dig Løstig medens du kann saa og Skaalen kann gaa fra Mand til Mand. OMSM 1832 Naar Manden til Kelderen gaar Da Konen sig i Nakken klaar. hun skaker paa Beltet og river sit Haar. Men du maa gaa til Konen hen sig at du er hendes ven Da gaar hun til Kielderen Tapper Bolden fuld igjen Ao 1832

Som vi ser inneholder ølbollerimene et variert utvalg av skjemt og alvor, formaninger og visdomsord. De er vakkert dekorert og de ble tatt vare på og satt pris på gjennom generasjoner.

Utdrag av artikkel i Romsdalsmuseets årbok 2006: Signy Haraldsen: Drikke og drikkekar i Romsdal.