Det norske flagget - og fredsdagen 8. mai 1945

Våren 1945 skjedde det en hendelse om jeg aldri kan glemme. Jeg var fylt 6 år og bodde på Sandaker i Oslo sammen med mine foreldre og besteforeldre i et gammelt hus fra 1860 årene. En dag forteller mor til far og meg at hun om natten hadde hatt en merkelig drøm. Hun drømte at hun så det norske flagget i rødt hvitt og blått komme dalene ned fra en blå himmel. Flagget vårt hadde vært pakket ned i en gammel dragkiste i uthuset siden krigen startet 9 april 1940. Hun sa til far at nå ble det snart fred og flagget måtte vaskes og strykes for å gjøres klar for fredsdagen som snart kom. Far, bestemor og bestefar ble alle forskrekket og sa dette måtte hun ikke gjøre for tyskerne og norske nazister kunne oppdaget flagget og vi kunne bli arrestert for oppvigleri. Vi hadde nemlig et skomakerverksted i bakgården og folk kom og gikk til skomakeren daglig. Men mor ga seg ikke. Hun hentet frem flagget fra dragkisten og vasket det og hang det til tørk på gangen i 2 etg. Deretter ble det strøket og lagt tilbake i dragkisten - klart for den store dagen. Den 8 mai kom med det glade budskapet at tyskerne hadde kapitulert og vi var igjen et fritt land. Mor sa at flagget skulle heises på flaggstangen vår som forøvrig var den største på hele Sandaker. Far var ennå usikker på at det var riktig, men mor ga seg ikke. Flagget ble heist opp og snart vaiet det i vinden slik at alle i nabolaget kunne se at nå var det fred i Norge. Samme kveld fikk jeg være med mor og far ned til Grefsenveien der folk kastet blendingsgardinene sine ut av vinduene. De ble satt fyr på nede på fortauet og snart brant det bål oppover Grefsenveien. Da sa mor til far og meg "Nå er den endelig fred i Norge". Det er et inntrykk som sitter sterkt i minne og som jeg aldri kan glemme. Arild Gulbrandsen