• Photo: Cathrine Thorstensen (Opphavsrett)
  • Photo: Vegvalg, Statens vegvesen. (Opphavsrett)

Varderekke over Sognefjellet

Fra Luster i Sogn og Fjordane til Lom i Oppland.

Fortellingen er et utdrag fra Vegvalg.

Sognefjellet har gjennom lang tid vært en viktig ferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. Det er ukjent når varderekken ble bygd. I følge H. Foss Reimers «Over Sognefjeld» skulle de gamle vardene være firkantede og slik plassert at de var tydelige og lette å finne i terrenget: «…Til overflod er veien over Sognefjeld med kort indbyrdes avstand utstyret med svære firkantede stenvarder, oventil forsynet med høie stænger av storvoksen ener, som skal være særlig fast og holdbar.» Varder har vært vanlige vegmerker i fjellområder langt bakover i tid, og det er derfor vanskelig å anslå deres alder.

Varderekken Sognefjellet er av ukjent alder. Vardene er firkantede i formen, og i Sogn og Fjordane er svært mange av vardene godt bevart. De er bygd i tørrmur og er plassert i en innbyrdes avstand som gjør det mulig å se fra den ene varden til den andre selv i dårlig vær. De fleste vardene er ca. 1 meter brede i bunnen og smalner av mot toppen. Høyden varierer mellom 1,2 til 1,5 meter. De er hovedsakelig bygd av rektangulære heller som er lagt tett og stødig ovenpå hverandre. Konstruksjonen er svært jevn i formen og hjørnene er meget tydelige og skarpe. Øverst er to heller plassert parallelt med en oppstikkende steinhelle mellom seg som en slags markør. Enkelte av vardene er noe ødelagt. Dessuten er det mangler i varderekken på vanskelige partier av vegen, noe som indikerer at hele varder kan være fjernet.

Varderekken er valgt ut som eksempel på en vegtype som vi har mange av i Norge, og som har vært vanlig som navigeringssystem over fjellområder. På Sognefjellet kan man imidlertid finne mange former for «varder», noe som kan skape et problem med hensyn til bevaring av den opprinnelige varderekken. Den store mengden forskjelligartede «varder» gjør at varderekken utydeliggjøres, og funksjonen som vegviser faller bort. Ut fra andre bosetningsspor, har vi har grunn til å anta at varderekken var bygd allerede i middelalderen. Dette gir dem dermed automatisk fredning etter Kulturminneloven. Det er viktig å sikre at varderekken ikke blir ødelagt og gjemt av dagens bygde «varder».

Varderekka er en del av Vegvalg – Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Share to