Kongshaugen på Gokstad

Hvor ligger haugen?
Selve haugen er 5 meter høy og ca. 50 meter i tverrmål. Den ligger på en flat, leirholdig slette ca. 2 km. NNV for Mefjorden. Haugens bunn ligger ca. 9,4 meter over havnivået (i vikingtiden stod havet et par meter høyere enn i dag). Haugen ligger på gården Gokstads grunn.

Bakgrunn for stedsnavnet
Denne navne-gården sammen med nabogården Gjekstad, regner stedsnavnforskerne ble dyrket opp i vikingtiden. «Gjekstad» er trolig avledet av «Geirstad». Dette er et navn som vi kjenner gjennom skaldekvad fra vikingtid som del av tilnavnet på en småkonge fra Vestfold: Olav Geirstad-Alv. Olav var halvbror til Halvdan Svarte og derved onkel til Harald Hårfagre. Det tradisjonelle navnet på haugen er «Kongshaugen». Mange vil se en sammenheng mellom dette navnet og viking-kongen.

Utgravingene
Haugen ble gravd ut i 1880 etter initiativ fra brødrene Christian og Ole Gokstad. De begynte å grave av nysgjerrighet på egen hånd. Arbeidet ble imidlertid fagmessig ført videre av samtidens fremste norske arkeolog: N. Nicolaysen (1817-1911).

Funnene
Funnene som ble gjort, hadde sensasjonell karakter. l leirjorda hadde gjenstandene holdt seg utrolig godt. Interesserte strømmet til både fra fjern og nær.

Hvem er gravlagt i haugen?
Haugen var en gravhaug reist over en gjev mann. Skjelettet viste at mannen hadde vært sterkt angrepet av leddgikt i foten. Det gamle skaldekvadet forteller at Olav Geirstad-Alv døde av «fotverk». Selv om gikt var meget vanlig i vikingtiden, er dette påfallende og underbygger teorien ovenfor.

Ny forskning om hvem som ligger begravet, avslører at mannen som er gravlagt, er yngre enn antatt. Les mer: Terje Gansum m. fl.: "Ny viten om Gokstad-høvdingen", Kulturminner 1.1, våren 2008

Skipet i haugen
Stormannen har vært gravlagt etter tidens skikk — i et skip. Hans høye posisjon understrekes av det praktfulle fartøyet. Det er en havseiler på 23,8 meter, og som etter nordisk tradisjon er klinkbygd. Bordgang er lagt utenpå bordgang og klinket sammen med jernnagler (dette gir skroget en «trappeformet» — ikke glatt- overflate). «Innmaten» i båten (spanter, knær og beter) er satt inn etterpå og surret fast til «huden». Gokstadskipet kunne både seiles og ros. Over årehullene (16 på hver side) var det en 2 bordgangers «skansekledning». For at sjøene ikke skulle slå inn under seilas, var det klaffer til å tette årehullene med.


Utdrag fra :Per Thoresen: Kongshaugen på Gokstad, Gruppe 1.1, våren 1980
Sandar historielag, Kulturminneserien.

Gjengitt med tillatelse fra historielaget.