Ulvejakt
Spesielt ulven gikk også til angrep på hundene, slik at man måtte sette på de pighalsbånd. Et slikt er utstilt i våepnrommet på Leikvin sammen med flere jaktredskaper beregnet på alt fra bjørn til røyskatt.
Ulven er omtalt som et stort problem i gamle kilder, i tillegg kom bjørn, jerv og gaupe. Det kunne være farlig å gå på jakt etter slike dyr så i stedet ble det ofte laget feller. Flere steder i landet finnes såkalte ulvestuer. Det er en form for dyregraver som finnes i flere av nabokomunnene våre, men som ikke er innmeldt her. Kanskje finnes de likevel her, i så fall kanskje bare som rester etter et stort hull i bakken. Ellers ble det også brukt sjølskot og glefser til å fange rovdyra med. På Leikvin er det utstilt begge deler.
Bjørnejakt
Sjølskotet var nok først og fremst beregnet på bjørn, mens glefsene mest var innsiktet på mindre dyr. Man har likevel av og til prøvd å fange bjørnen med glefse. Slike bjørneglefser måtte være kraftige for å gjøre skade på bjørnen. Den var sterk nok til å dra med seg hele glefsa lange veier og det var vist nok tilfellet med den ene glefsa beregnet på bjørn vi har utstilt. Den ble funnet i ei ur der bjørnen hadde lagt den fra seg.
En ble "sver-kar" av å skyte bjørn
Det var likevel jakta med børsa, mann mot rovdyr som var gjevest. Å skyte en bjørn eller en ulv var noe en skryte av på bygda. Da var en mann. Det ser vi fra historia der Lars Hoås blir med på bjørnejakt og blir angrepet av bjørnen. Han skjøt bom og fikk betale for det med sår på kroppen. Bjørnejakta var en risikosport, men også en populær sport. Kom det bjørn innom var det sikkert at et stort oppbud stilte opp for å ta livet av den. Så gjorde det helt sikkert ikke noe at det var skuddpremie på ulv og bjørn fra 1733. Hvem som helst kunne skyte rovdyr, uansett om det befant seg på annen manns eiendom og denne regelen ble ikke opphevet før på 1930-tallet. Da var det nok også blitt langt mellom hver gang en så noe til rovdyra.
Skyttarknut på Ålvundeida
Enkelte gjorde bjørnejakta nærmest til en levevei. Det var tilfellet med ”Skyttarknut” på Ålvundeidet som vist nok hadde et stort antall bjørn på samvittigheten. Den siste fastboende bjørnen på Ålvundeidet skal ha hatt tilhold i Peknukhamrene i ei lita hule som fremdeles kan finnes der hvis en vet hvor en skal se. Den møtte nok ei kule fra ”Skyttarknut” og siden har det ikke vært noen overvintrende bjørn på Ålvundekidet. ”Skyttarknut” bodde i ei lita stue i sommarfjøsbakken ovafor viset, hvor en fremdeles kan finne igjen murene. Denne stua sto til et stykke ut i moderne tid slik det finnes bilder av den.
Siste bjørnen i Romfo sogn
På veggen i kapellet på Leikvin henger en enslig hjørnetann fra en bjørn. Det skal være fra den siste bjørnen som ble skutt i Sunndal. Hvorfor det bare ble opphengt bare ei tann er ikke godt å si, for resten av skallen ble funnet i magasinet under Holtstuo.