Kapellet, innviet i 1919, er en såkalt basilika i hugget stein. Stadsarkitekt Johs Th. Westbye laget utkastet, Erik Erga sto for de endelige tegningene. Kapellet er fredet. Bak ligger en liten, pittoresk plass med steindam. Selv om Eiganes gravlund er den mest besøkte gravlunden i Stavanger (over tre hundre tusen besøkende hvert år), har jeg fremdeles til gode å se noen besøkende sitte på en av benkene. Som guttunge pleide jeg nemlig ofte å komme hit for å sitte og låne øre til lyden av sildrende vann. Jeg hadde lenge en hemmelig drøm om å svømme (eller i hvertfall vade) i den inngjerdede dammen.
Flere år senere, som yngling og russ på Stavanger katedralskole, fikk jeg samlet sammen et par klassekamerater som hadde sagt seg villige til å ta en nakendukkert i dammen. Men da vi ankom stedet på kveldingen, oppdaget vi at ingen av oss hadde samvittighet til å gjennomføre udåden. I stedet ble vi sittende på benken og drikke øl og snakke (snarere hviske) om hvor vi skulle dra senere på kvelden. Da vi gikk, plukket jeg med meg en av vannliljene. Jeg brukte den som russehatt.
Kilde: Stavanger byleksikon.
© Her ser vi baksiden av kapellet. På pidestallen midt på bildet ligger et solur. Uret var en gave til Stavanger fra den engelske byen York.
© Her ser vi mer av steindammen. Bildet er tatt i midten av mai, gravlunden er vakrest om sommeren og våren, når den blomstrer.
© Det var dessverre dårlig med vannliljer da dette bildet ble tatt, i mai 2009. Kanskje har besøkende fulgt undertegnedes uheldige eksempel og stjålet dem med seg?
Del 
Tips en venn 
