• Photo: Oluf Rygh. Norske oldsaker. Utgitt 1885. (Opphavsrett)
  • Photo: Arkikon (Opphavsrett)

Husfrua på Sæter i Eikesdalen.

Kvinnegraver fra vikingtid.
I kvinnegraver fra vikingtid er det normalt å finne smykker, glassperler, kammer laget av reinsdyrsgevir, nøkler, skrin og redskap knyttet til tekstilarbeid m.m.  Skålforma spenner, drikkehorn og nøkler synes å markere en gårds husfrue. Husfruen var sentral i den religøse utøvelsen på gården, og hun stod som garantist for fruktbarheten.

 

Skålforma spenner.                                          De skålforma spennene er viktige funn fra vikingtiden siden vi kan datere funnene bedre ved hjelp av disse.  Skålforma spenner satt i par og fungerte som sikkerhetsnåler til å feste selene til frontstykket på datidens vanligste kvinnedrakt (selekjole). Smykkene fulgte kvinnen i graven. Selv om personen og klærne for lengst er borte, vil fragmenter av tøy ”ruste” fast bak på spennene. Disse små tøybitene forteller om stofftype, farge, veveteknikk m.m.

Skålforma spenner finnes i flere typer. Skålforma spenner var i bruk i både merovingertiden og i vikingtiden, men dekoren/stilarten på spennene endret seg over tid. De skålforma spennen kan derfor deles inn i flere hovedtyper.  Mens en hovedtype er i bruk i første halvdel av 800 tallet, er en annen type i bruk i siste halvdel av 800 tallet osv. Spennene gir derfor en god datering av gravfunnene.

Skålforma spenne av type P51.                                         På Sæter ble det under nydyrking i 1935 funnet en skålformet (oval) spenne. Funnet skal ha blitt gjort ca. 100 meter vest for den gamle skolen. Spennetypen kalles P51 og den dateres til siste del av 800 tallet og første halvdel av 900 tallet. Dette er den vanligste spennetypen i funn fra vikingtids kvinnegraver i vårt fylke. Siden den hadde en såpass lang brukstid (50 – 75 år) kan 2 påfølgende generasjoner med kvinner ha brukt denne spennetypen. Godt bevarte spenner kan tidfester mer eksakt, siden det er små variasjoner i dekoren på denne spennetypen. Siden bare en av de to spennene ble funnet, ligger nok den andre spennen og eventuelle andre gjenstander fortsatt i jorden på Sæter.

Typene er gitt navn etter Jan Pettersens arbeid med vikingtidens smykker. P51 som er funnet her refererer til P = Pettersen og 51 for figurnr. 51 i hans arbeid. Eldre dateringer er satt etter Oluf Ryghs arbeid Norges Oldtid og denne spennetypen er har da R652.

Det er gjort  flere gravfunn på Sæter opp igjennom tidene. De fleste funnene er gjort under dyrking i perioden 1890 – 1935. Mange gravminner er dyrket bort, og bare spredte funn er gjort og levert inn. Mange gravminner ligger fortsatt fint til i gårdens beitemark.

Gravfeltet på Sæter.
På gården Sæter i Eikesdalen ligger 2 store gravfelt. I alt ligger ca. 50 gravminner registrert, men mange mindre steinsettinger og smårøyser er enda ikke kartfestet, så man antar at det ligger minst 70 gravminner på de to feltene. De fleste gravminnene er runde gravrøyser, og de fleste er 3 – 5 meter i diameter, mens de største er 10 - 15 meter i diameter. Det finnes også andre typer gravminner på feltet, deriblant en rekke steinsatte sirkler. Gravfeltet synes å skrive seg fra jernalderen, og det viser fast gårdsbosetting i Eikesdalen i minst 1800 år.

Share to