Gravfeltene på Sæter.
På gården Sæter i Eikesdalen ligger 2 store gravfelt. I alt ligger ca. 50 gravminner registrert, men mange mindre steinsettinger og smårøyser er enda ikke kartfestet, så man antar at det ligger minst 70 gravminner på de to feltene. De fleste gravminnene er runde gravrøyser, og de fleste er 3 – 5 meter i diameter, mens de største er 10 - 15 meter i diameter. Det finnes også andre typer gravminner på feltet, deriblant en rekke steinsatte sirkler. Gravfeltet synes å skrive seg fra jernalderen, og det viser fast gårdsbosetting i Eikesdalen i minst 1800 år.
Blant gravfunnene fra feltene er en kvinnegrav fra vikingtiden. Et våpensett fra en vikingtids mannsgrav og et gravfunn fra eldre jernalder ble oppbevart på Nordmøre museum, men gikk tapt under bombingen av Kristiansund under andre verdenskrig.
Ætten.
Det var viktig for en ætt å gravlegge eller hauglegge sine døde i ættens jord. Ætten bestod både av de levende og de døde medlemmene. De døde ble antatt å ha påvirkningskraft på hvor gode avlinger det ble, samt helsen for folk og fe. Noen store gravfelt kan også være felles gravplass for flere gårder i bygda, men siden vi kjenner gravfunn fra flere gårder i Eikesdalen, virker det som om gårdene også her har hatt egne gravfelt.
Gårdsgravfelt og odelsmarkering.
Arkeologer antar derfor at dette er et gårdsgravfelt for ætten som satt på Sæter i jernalderen. Gårdsgravfeltene i vårt fylke synes å komme i bruk fra 200 – 300 tallet e. Kr, og de brukes til kristendommen innføres i siste halvdel av 900 tallet. På 200 – 300 tallet e. Kr. er de gode jordbruksområdene allerede bosatt. Dette gir økt press på dyrket land, og hver enkelt ætt må nå markere sin eiendomsrett. Gravhaugene fungerer som en slik eiendomsmarkering, og vi tror at det er snakk om gravfelt hvor vi ser først og fremst gårdenes odelsbonde og/ eller husfrue over flere generasjoner hauglagt på gårdens gravfelt.
Dersom vi regner bruk av grevfeltene på Sæter i ca. 800 år i perioden 200 e.Kr, - 950/1000 e.Kr, og en generasjonstid på 30 år, så vil dette si at 27 generasjoner med bønder er gravlagt her. Dette er gravene til folkene som ryddet land og drev gården i jernalderen. De jaktet reinsdyr i fjellene og de verdsatte det gunstige klimaet i Eikesdalen om sommeren, men var nok delvis isolert om vinteren, når eneste mulige transportåre gikk over isen på Eikesdalsvatnet.