Bautastein
Selve ordet bautastein stammer fra det norrøne ordet bautaðarsteinn, som forklares som en stein man stikker eller støter ned. En kan derfor si at en bautastein er en stein som er reist på kant og stukket ned i jorda. Faglig sett vet vi lite om bautasteiner og ofte er steinene fjernet eller omplassert. I de få tilfellene hvor det er gjort utgravninger ved bautasteiner synes disse å være markører for enkle branngraver fra eldre jernalder. I Møre og Romsdal er en mannsgrav fra yngre jernalder (vikingtid) gravd ut ved en bautastein på Småge i Aukra kommune.
Skriftlige kilder.
Skriftlige kilder kan gi oss et innblikk i hva slags betydning bautasteinene har hatt. Slike kilder er Eddadiktene og Snorres Heimskringla. Eddadiktet Håvamål har en førkirsten gjennomgangstone, og kan regnes som en samtidig kilde fra yngre jernalder. Mens når Snorre skriver i den kristne middelalderen (1200 tallet) om en førkristen kultur og religion som da lå over 200 år tilbake i tid, byr dette på et kildeproblem. I Eddadiktet Håvamåls strofe 72 heter det:
Godt med en sønn
Om seint han er født,
Etter mann som er falt ifra;
Sjelden bautasteiner
Står ved vegen
Om sønn ikke satte for far.
I Ynglinge-saga (Snorre) gis en annen beskrivelse av bruken av bautasteiner:
"Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner ."
Disse to skriftlige kildene forteller oss at steinene ble reist til minne om døde personer – både langs veier og på / ved graver. Strofen om at sønnen reiser stein etter faren kan kobles til arverett.
Nyere forsking.
En undersøkelse av bautasteiner på Sunnmøre (Knutzen 2004) bekrefter langt på vei det som står i de skriftlige kildene, da plassering nettopp ved veier og langs skipsleia er gjennomgående. Dessuten står langt de fleste bautasteinene i tilknytning til graver eller gravfelt, hovedsaklig fra eldre jernalder, men også fra yngre jernalder. Gjennomgangen av bautasteinene på Sunnmøre viste at de kan ha hatt mange funksjoner i tillegg til å markere graver. På samme måte som gravhaugene, kan bautasteiner ha markert eiendomsrett i forhold til odel. Bautasteinen knytte bånd mellom en slekt og dens forfedre. Enkelte steiner markerte gamle gårdsgrenser og representerte kanskje også en slags advarsel mot å overtre annen manns territorium. Dette kan ha vært motivet bak å plassere bautasteiner rett ved skipsleia. Markering av odels- og eiendomsrett var samtidig en måte å demonstrere sin makt på. Til sist kan bautasteinene ha vært uttrykk for religion – i førkristen tid en fruktbarhetsreligion. Kanskje var det bare tilhengere av de norrøne fruktbarhetsgudene Njord eller Frøy som fikk reist bautasteiner på gravene sine?
I kommunene i Romsdal (Lie 2004) kjenner vi til minst 90 bautasteiner, og av disse står nå kun 14 på sin opprinnelige plass. For kommunene på Nordmøre finnes ingen god oversikt, så vi vet ikke hvor mange bautasteiner som finnes her.
Runesteiner
Runesteiner er reiste steiner med runeinnskrift som inngår i samme tradisjon som bautasteinene, men der de fleste ble reist i yngre jernalder, d.v.s. fra 750 – 1030 e.Kr. En svensk studie viser at de fleste innskriftene kan kobles til odelsrett (Sawyer 2000). Innskriftene følger ofte en fast formel. Formelen ser vi igjen også ved våre runesteiner bla. på Kulisteinen i Smøla kommune. Kulisteinen ble reist rundt år 1000 e.Kr. På Kulisteinen står det at:
Tore og Hallvard reiste denne steinen etter ..Ulv..
Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge..
Dette kan leses som et arveoppgjør hvor de to brødrene overtar arven/odelen etter sin far, eller sin mor. Ved å reise steinen ble brødrenes krav til gården synliggjort. Når man sent på 900 og tidlig på 1000 – tallet gikk over til en kristen gravskikk, forsvant muligheten til å makere odelsrett gjennom gravhauger. Det later likevel til at bauta- og/eller runesteiner fortsatt ble brukt i en slik sammenheng.
Aure kirke.
Aure kirke er et kirkested fra middelalderen. Dette er et av kirkestedene som etter lokal tradisjon skriver seg fra Håkon den Godes forsøk på å innføre kristendommen i Norge på midten av 900 tallet.
Bautasteinen og Aure kirke.
Bautasteinen stod nok på gården før den første kirken ble bygd. Den stod på et nes, med god sikt ut over den indre seilingsleia. Mange passerte nok denne bautasteinen på veg opp til tunet i jernalderen. I lang tid viste folkene hvem som hadde reist steinen og hvem den var reist til minne om, men sakte og sikkert gikk denne kunnskapen tapt. Mang en person som som seinere passerte bautasteinen på veg fra kirkevorren og opp til kirka har nok undret seg på hvorfor den stod der, og hvor gammel den var. Og det kan vi jo fortsatt lure på.