Stener Severin Heyerdahl ble født i Kristiansand i 1811. Han tok sin legeutdannelse i Christiania, men vendte senere tilbake til sin hjemby der han arbeidet både som fattiglege, kompanikirurg og bestyrer ved byens sinnsykeasyl, som lå like ved Stener Heyerdahls park.
Populær mann
Parken oppkalt etter den populære legen ligger i krysset Festningsgata og Tordenskjolds gate, mens gata som bærer hans navn ligger parallelt med Festningsgata. Heyerdahl var en meget populær mann blant byens befolkning. Ofte lot han pasientens økonomiske kår bestemme honoraret og han hjalp til ved spesielt vanskelige fødsler. I 1862 ble han tildelt St. Olavs Orden for ”fortjenstlig Embedsvirksomhed”.
Fram til 1825 var den åpne plassen kirkegård for byens sykehus. Senere ble den leiet bort til åker og eng, den ble brukt som søppelplass, brannvesenet hadde mønstringer der og plassen var lenge kjent som et samlingssted for byens løse fugler. Flere tok til orde for å bygge ei ny kirke på hospitalskirkegården, og i 1860-årene var det forslag om at rådhuset skulle legges der.
Ønske om park
Hvordan var prosessen fram til parken ble anlagt? Det begynte i 1896 da en utflyttet kristiansander av gartneryrke, ga uttrykk for forargelse over at byens politikere ikke gjorde noe med den åpne plassen der det tidligere hadde vært kirkegård. ”paa et kort besøg i min fødeby, ser jeg at Hospitalets kirkegaard fremdeles henligger stemoderlig behandlet”, skrev han i et brev til formannskapet. Dette utlyste en rekke forslag for hva som måtte gjøres fra både innbyggerne i byen og folk utenbys. Men det skjedde lite fra kommunens side.
I desember 1898 tok flere av Kristiansands innbyggere til orde for å anlegge et parkanlegg i byen. ” [Parken] skal være til glæde for hele den øvre Bydels Beboere, samtidig som det vil være til fryd for vor By”, skrev de i et brev til formannskapet. Samtidig lanserte det som tidligere hadde vært sykehusets kirkegård som et egnet sted for anleggelse av parken.
Navnediskusjon
Ikke før i mai 1900 vedtok formannskapet å anlegge et parkanlegg. Lokaliseringen ble ”Hospitalets kirkegård”. Det ble også besluttet å opprette en egen komite som skulle arbeide med opprettelsen av parken. Da år 1900 gikk mot slutten var den åpne plassen blitt et parkanlegg med plen, trær og benker. Selv om det ble diskusjon om navnevalget falt komiteen til slutt ned på Stener Heyerdahls plass.
Stener Severin Heyerdahl døde 22. november 1883, og dagen etter forkynte Christiansands Tidende at ”Cristianssands bedste Søn er ikke mer”. Han fikk en verdig begravelse og 3-4 000 mennesker fulgte ham til grava.
Kristiansand formannskaps arkiv oppbevares hos IKAVA og er tilgjengelig på vår lesesal.