Å hoppe paradis

Alle jenter kan det, og noen gutter også. Alle gjør det. Å hoppe paradis går ikke av mote. Ellingen om hvem som skal være først, er en hel vitenskap. Ellingen bestemmer hvilke rekkefølge det skal lekes i. For å leke denne leken trenges en god stein. Den skal ligge godt i hånden, og den skal være lett å kaste.

Det er en hel jobb å finne en god stein. Når en først har funnet en, er det best å ta godt vare på den. Den gjemmes mellom friminuttene på et hemmelig sted som bare de innvidde vet om. Den er en skatt.

Førstemann kaster steinen i første rute. Dersom den treffer utenfor ruta, eller på streken, sa så er den i ”døden” og du mister turen din. Dersom du lykkes i å treffe inni ruta, har du lov å hoppe gjennom paradisen. De andre som er med på leken følger deg med argusøyne. Gjør du det rett? Tråkker du på noen streker?

Vel vitende om at du er i søkelyset hopper du ut i det. Hopp over første ruta der steinen ligger hink, hink og så en fot i hver vinge. Nytt hink før en ny vinge skal forseres med en fot i hver. Så de to siste hinkene, og jevnsides ned i sirkelen. Der puster du ut. Halvferdig. Så langt alt godt! Så er det samme løypa tilbake; Når du kommer til nær siste ruta skal du bøye deg ned, på en fot og ta opp steinen. Den skal kastes i sirkelen. Og du skal komme deg etter dit.

Hurra, første ruten er erobret feilfritt! Så skal steinen kastes i neste rute, om du bommer er det nestemanns tur. Du må huske hvor du er til neste runde. Huske hvilken rute du skal kaste steinen i.

Leken stiller krav. Krav til å holde rede på rekkefølge, til presisjon, hurtighet og balanse. Til deltakelse og til å følge regler. Det er en oppmerksomhetskrevende lek. Jeg husker bare at det var fryktelig morsomt. At det var gøy og at vi øvde oss masse på å hinke, og kaste og å erobre nye ruter. Gleden ved å mestre boblet!

Jeg vet ikke, jeg, men når jeg finner en forlatt paradis, så må jeg bare: Må bare prøve den. Bevegelsene sitter i kroppen. Hink, hink, hink, hopp. Hink, hopp, hink, hink, snu. Det er som om synet at en forlatt paradis fører meg tilbake til de tusener av friminutt hvor denne leken slukte oss. Er det lenge siden du har prøvd, kanskje?

6 comments

  • Det er altfor lenge siden jeg har prøvd! Så neste gang jeg ser en paradis skal jeg hink, hink, hink, hopp.............
  • Det er veldig lenge siden jeg har prøvd ja. Men rytmen - hink, hink, hink, hopp - sendte meg øyeblikkelig 44 år tilbake i tid! Men jeg har aldri prøvd det på en strand som guttene på bildet, vi gjorde det på veien :)
  • HOPPE PARADIS.

    Det blekner sol på skaren,

    nå tiner snø og is,

    og Anne-Brit og Karen,

    vil hoppe paradis,

    de så den første flekken,

    av svart og naken jord,

    og måtte trass i trekken,

    få på seg lette skor

  • Fortellingen bringer meg tilbake til min barndoms gate helt fri for asfalt. Og hver gang jeg er i ei steinfjære og finner en perfekt stein til paradis, så har jeg lyst til å ta den med sånn bare i tilfelle.....det skulle bli bruk for den!
  • spm: når du starter i "boble", skal du hinke eller kan du starte med steg? Jeg mener hinke! Vennlig Hilsen Christian V 31 år
  • Christian.

    Når du startet i bobla før paradisen stod du vanligvis med begge beina nedi. I det du startet tok du ett hink og hoppet inn i førte rute. Likeledes sluttet paradisen i andre enden med en jamsides hopp ut av ruta og inn i ringen. Sånn hoppet vi. Mulig det er mange varianter.

Share to