Tenvikbåten fikk sitt navn etter gården Tenvik i Ula, hvor Hans Nilssøn og senere sønnen Nikolai Anton Hansen bygget denne båttypen gjennom en årrekke. Det var en slik båt den legendariske losen Ulabrand seilte. Tenvikbåtene var inntil 35 fot lange. Det spesielle ved båtbyggeriet på Tenvik var at det lå omkring en kilometer fra sjøen, så båtene måtte fraktes ved hjelp av hester, slede, hjul og rulle når de skulle settes på vannet.
Så var det da også langt inne på landjorden man måtte lete etter det siste gjenværende eksemplaret av denne båten. Det var Bjørn Sunde fra Gokstad kystlag som fikk det første nysset om at det kanskje tross alt eksisterte en slik båt, og at den i sin tid hadde tilhørt Arne Gundersen, som hadde overtatt båten etter sin far Willy. Senere hadde han solgt den videre til en mann som ikke var interessert i selve båten, men hengeren den sto på!
Etter en spennende jakt ble Tenvikbåten funnet inne i skogen mellom Spetalen og Kjerringvik sør for Sandefjord i desember 1995. Den var i en sørgelig forfatning, blant annet rant det en bekk gjennom båtsiden. Men Gokstad kystlag påtok seg jobben med å forsøke å berge den. Det skulle snart vise seg at båten var i for dårlig stand til å kunne restaureres, men den ble like fullt bevart for ettertiden ved å bake den inn i glassfiber.
Deretter begynte arbeidet med å bygge en kopi. Daværende leder av Norsk Sjøfartsmuseum, Arne Emil Christensen holdt kurs i oppmåling og tegning for kystlagets ildsjeler, som etter å ha innhentet finansiell drahjelp fra blant andre Vesfold fylkeskommune og Sandefjord kommune kunne starte byggingen av en kopi. Den nye båten ble som originalen 24 fot lang, klinkerbygget med både spanter og hud i eik fra Tenvik gård. Til tross for at båtbyggerskuret gikk opp i flammer i januar 1999 ble selve båten berget, og samme sommer kunne den sjøsettes.
Høsten 2000 var den ferdig utstyrt med rigg og 42 kvadratmeter seil, fordelt på klyver, fokk storseil og toppseil. Innvendig var det plassert 450 kg bly som ballast. Båten er i dag i Gokstad kystlags eie. Det bevarte eksemplaret av Tenvikbåten har antagelig vært brukt som sildebåt, men har neppe skilt seg nevneverdig ut fra tilsvarende båter brukt til losing.
Teksten er hentet fra boken "Los ved Færder" under arbeid, Hvasser og Brøtsø Historieforening.