• Photo: Heidi Rohde Rafto (Opphavsrett)
  • Photo: Heidi Rohde Rafto (Opphavsrett)
  • Photo: Heidi Rohde Rafto (Opphavsrett)

Til et land der alt var fremmed

Det vart bedre etter at jeg begynte på videregående skole, fordi da bodde jeg på internat og var hjemme tre måneder i året. Jeg hadde tenkt å studere til lege, men jeg fullførte ikke utdannelsen min da det brøt ut krig i hjemlandet mitt i 1972. Jeg flyktet til Rwanda og av den grunn gikk jeg glipp av skolen. I Rwanda giftet jeg meg og fikk barn.Hør hun forteller om tiden før hun kom til Norge.

I 1990 brøt det ut krig i Rwanda og vi var på flukt i fire år. I 1994 flyktet vi videre til Tanzania der vi bodde i ni år. I Tanzania fikk jeg frisket opp min tidligere utdannelse, og jeg jobbet som sykepleier på et sykehus i flyktningleiren. Jeg har jobbet som sykepleier i flere organisasjoner som hjelper flyktninger.

Mine barn og jeg kom til Norge i april 2003 som FN - flyktninger. Det var en lang reise med fire fly fra Tanzania til Bergen, og fra Bergen kjørte vi med buss til Vik i Sogn. Da jeg kom til Norge var alt så fremmed. Et nytt land med høye fjell og mange sjøer, veier gjennom tuneller, nytt språk, ny kultur og mye mer. Francesca om møtet med Norge.

Til nå har det vert en stor forandring. Jeg har gått på norsk undervisning, snakker og skriver norsk godt. Jeg venner meg til det som er annerledes, og etter hvert tenker jeg ikke over det. Siden jeg kom til Norge har jeg levd av sosial stønad. I dag er jeg arbeidssøker, og jeg håper at jeg skal få en jobb. Francesca om hverdagslivet.

Jeg har en drøm om å utdanne meg til sykepleier, for jeg har erfaring. Jeg vet ikke om min drøm kan settet ut i live, men jeg har et håp. Det er uansett vanskelig å planlegge så lenge jeg ikke har noen inntekt…Francesca sine tanker om fremtiden.

Intervjuet er gjort i samband med prosjektet Mangfaldige arkiv ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. 
Høyr heile intervjuet med Francesca.

 

Share to