• Photo: Endre Wrånes (Opphavsrett)
  • Photo: Endre Wrånes (Opphavsrett)
  • Photo: Endre Wrånes (Opphavsrett)

Christiansholm

Festningsanlegget
Christiansholm festning ble bygget på en holme i Østerhavna og var forbundet med fastlandet og byen med en nesten 100 meter lang pelebro. Festningsverket bestod av en ytre mur av gråstein med vollgang bak. Inne i anlegget ble det satt opp et tårn. Tårnet måler om lag 35 meter i diameter, har gråsteinsmurer i fem meters tykkelse og rommer tre etasjer i tillegg til kjeller. I kjelleren var det brønn. De øvrige etasjer inneholdt kruttkammer og boliger for kommandant og offiserer. Øverst i tårnet lå et vaktrom. I tilknytning til fortet trengtes også bygninger for lagring av ulike nødvendigheter som proviant, håndvåpen og kanoner med tilhørende utstyr. Dette var det ganske enkelt ikke plass til på den lille holmen der festningen ble bygget. Disse bygningene ble derfor anlagt på fastlandet innenfor festningen. Dette området ble kalt Retranchementet, på folkemunne kalt ”Trassementet” eller seinere bare ”Tresse”. Soldatbrakker var det heller ikke plass til på festningen, så hoveddelen av soldatene ble innkvartert hos byens borgere. Skytset og festningens tilstand varierte over tid. De militære sjefer uttrykte flere ganger på 1600- og 1700-tallet bekymring over for lavkalibret og fåtallig skyts. I 1684 anføres det eksempelvis at Christiansholm mangler 19 kanoner. Bestykningen bestod da av 6 små metallkanoner og 30 jernkanoner i varierende kalibre. Den store variasjonen i kanonenes kalibre var problematisk med hensyn til anskaffelsen av ammunisjon.

Napoleonskrigene
På begynnelsen av 1800-tallet anså den militære ledelsen Christiansholm for å være for svakt til å motstå et angrep fra 3-5 større krigsskip alene. I 1801 ble det derfor på nytt satt opp et borgerbatteri på Tangen, utrustet med åtte kanoner. I forbindelse med Napoleonskrigene måtte forsvaret av Østre havn styrkes ytterligere. Dette skjedde ved anleggelsen av to nye batterier i 1807: Østre batteri på Odderøya og batteriet på Galgebergtangen. På seinsommeren samme år fant det såkalte ”flåteranet” i København sted. Etter harde kamper, der København ble bombardert, måtte en stor del av den dansk-norske flåten utleveres til engelskmennene. Den engelske marinen ønsket også å sikre seg det dansk-norske orlogsskipet ”Prins Christian Fredrik”, som da lå i Kristiansand. En engelsk styrke anført av linjeskipet ”Spencer” gjorde forsøk på inntregning mot Kristiansand og avfyrte skudd mot byen. Ilden ble besvart fra byens forsvarsstyrker i form av kanonbåter, flåtebatterier og Christiansholm festning, og inntrengningsforsøket måtte oppgis.

Modernisering og omstrukturering
På midten av 1800-tallet fant det sted en omstrukturering av festningsverkene ved Christiansand. En valgte nå å evakuere en rekke fort for å konsentrere styrken til de viktigste forsvarsverkene. Ved Østre havn ble Galgebergtangen evakuert, mens Christiansholm ble opprettholdt som det østligste forsvarsverket. I 1848 hadde Christiansholm åtte 24 pd kanoner og syv 12 pd kanoner. Nå ble festningen tilført mer moderne skyts i form av fire moderne 7” bombekanoner og fem 24 pd kulekanoner. Disse hadde større rekkevidde og presisjon enn det eldre skytset. Østre batteri på Odderøya, som også deltok i forsvaret av Østerhavna, ble samtidig utbygget og utrustet med moderne kanoner av samme type. Det gikk likevel bare få tiår før bombekanonene var foreldet. En alvorlig svakhet var at de ikke bet på pansrede fartøyer. Det var i denne perioden det riflede, panserbrytende artilleri gjorde sitt inntog. Siden Norge hadde anskaffet hundrevis av bombekanoner, ble det gjort forsøk med å tre 5 ½” rør inn i disse. Forsøket lykkes, og Christiansholm ble fra 1869 utstyrt med seks slike riflede, modifiserte munnladningskanoner.

Nedleggelse
Erfaringer fra Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen viste at anleggene ved Christiansand nå var å regne for utdaterte, både hva gjaldt plassering og bevæpning. I 1872 ble hoveddelen av festningsverkene rundt Kristiansand lagt ned. Lagmannsholmen og Christiansholm ble opprettholdt som festninger for øvelser og seremoni. Siste gang Christiansholm var i bruk som militært forsvarsverk var under andre verdenskrig, da tyskerne plasserte to panservernkanoner på festningen som ledd i forsvaret av Østre havn.
 

2 comments

  • Her var det mye kunnskap. Hvor kommer alle disse historiene og opplysningene fra? Er det skrevet bok om festningen? Det står jo et annet sted på Digitalt fortalt om hvordan det gikk etterpå også.
  • Så vidt jeg vet er det ikke skrevet bok om festningen. Men det er kanskje på tide? I Jan Egil Fjøtofts "Kanonene ved Skagerak" (1985) samt oberst Calmeyers "Kristiansands befestningers historikk" (1927) finner en mye om Christiansholms historikk og bevæpning. Statsarkivet i Kristiansand (og trolig Riksarkivet) har kopier av kartskisser som kan fortelle en del, originalene ligger visstnok i København.

Share to