• Photo: Bjørg G. Hovland 2009 (Opphavsrett)
  • Photo: Bjørg G. Hovland 2009 (Opphavsrett)
  • Photo: Bjørg G. Hovland 2009 (Opphavsrett)
  • Photo: Fotograf Sviggum Sogndal (Opphavsrett)

Brurestasen i Luster


Bruresølvet har desse delane:

  • Gylt sølvkrune oppbygd av sju ledd, laga av M. Hammer i Bergen (1847-1927).
  • Underbinding med små stølar som kruna kviler på.
  • Bringetekkje med søljer og borer.
  • Bruredalar, Agnus Dei (tyder Guds Lam) som heng i breikjede. Dalaren har årstalet 1651.
  • Gylt stølebelte med fangband/spros, der sølvbeslaget i enden på sprosa er av eldre type.

Drakta som fylgjer med er ein rekonstruksjon av kleplagg frå indre og midtre Sogn. Modellen til drakta frå Luster finst på Historisk Museum i Bergen. Raudfargen symboliserer kjærleik, høgtid og fest. Etter gamalt skulle den og verna mot vonde makter.

Bruredrakta har desse delane:

  • Halvskjorte (krage)
  • Raud vadmålstrøye med fløyelskanting og messingknappar
  • Raudt og gult åliv i ulldamask med fløyelskantar
  • Svart og grøn rutet skjørt, (dós), ”Lustra-dósi”, som er ein handvoven kopi
  • Underdos i bomull
  • Svarte eller blå sokkar
  • Halsplagg i silke
  • Konehue i kvit lin
  • Silkeplagg til hua, hueplagg
  • Skjorte i kvit lin

Kontakt: Bjørg G. Hovland, Øyri, 6872 Luster,
tlf 57685300, mob 46813871

For meir informasjon: Bjønnaposten 1993, Magasinet BUNAD nr 2 – 2008, Kulturhistorisk leksikon: www.fylkesarkiv.no: Hovudplagg og pynt for brur i Sogn.

”Lustrabunaden" er eit begrep som har oppstått etter drakta/bunaden som er nemnt ovanfor, og etter OL 1994 på Lillehammer. Dette treng ei forklaring: I etterkant av arbeidet med brurestasen vart det sett i gang ei registrering av gamle kleplagg og liknande i privat eige, både i Luster og i andre kommunar i Sogn. Ved å samanlikna resultat av registreringa, draktdelar på museum og privat, teikningar/maleri/foto og munnleg overlevering, vart det klårt korleis folk kledde seg i Sogn i tida før det lokale særpreget vart borte.

Alt dette vart gjort i samarbeid med Bunad og Folkedraktrådet.

Luster har mykje og godt grunnlag for å kalla den rekonstruerte bunaden for ”Lustrabunaden”. Det finst god dokumentasjon for alle plaggdelar, men draktskikken dekkar eit større område enn Luster. Same type kle fins frå andre bygder i midtre og indre Sogn, som difor blir rekna som eit draktområde. Me skal hugsa at dette var kleda til folk, og difor ikkje nokon standardisert uniform. Det er helst finkleda som er bevarte, og dette gjeld både kvinne- og mannskle.

Å rekonstruera vil seia å gjenskapa innafor eit visst distrikt i ein viss tidsperiode. I dette tilfellet: Indre og midtre Sogn, fyrste halvpart av 1800-talet. Det er lagt vekt på å gjenskapa det tidstypiske snittet, variasjon i materiale, fargar, dekor og utføring – alt med grunnlag i kjeldene.

Ordet BUNAD kjem av klebunad, og vart teke i bruk av Hulda Garborg fyrst på 1900-talet. Bunad er i dag eit festplagg som blir brukt ved særlege høve og i tillegg til våre kle, medan folkedrakt var folk sine vanlege kle med graderingar for bruk i kvardagen, til helg og høgtid.

Sissel Kyrkjebø brukte ”Lustrabunaden” då ho song OL-hymnen under opningsseremonien i 1994.
Fordi Sissel har slekt frå Sogn, skaffa ho seg sin eigen bunad etter olympiaden. Den brukte ho mellom anna då ho song i Nidarosdomen ved prinsesse Märtha og Ari sitt bryllaup.

Til ettertanke:

Du set ikkje ei moderne bildør i ein T-Ford eller Husmorglas i ei røykstove?!

 

Share to