Borgen er ikke stor, men beliggenheten kunne ikke ha vært bedre. Hvis du besøker Hvasser kan du knapt unngå å se den der den kneiser hvit på toppen av et av øyas høyeste fjell og med utsikt over bebyggelsen, skjærgården og havet.
I guttedagene på 1950-tallet var det nesten daglige kamper om denne borgen, det smalt i kruttlapper og det gnistret i sverd. Den som hadde kommando over borgen behersket landskapet rundt, selv om fiendene ofte fant lumske skjulesteder i omliggende fjellsprekker og kampesteiner. Kampene minnet om vikingkrigernes tilsvarende i Valhall: de døde var raskt oppe igjen og kunne fortsette å slåss.
Turmål
Spesielt på østsiden av hytta er det stupbratt, rundt fire meter rett ned og sikret med et rekkverk. Det forhindret ikke at en mindre fetter til høylydte protester ble heist opp og ned med tau rundt livet, inntil en av hans eldre brødre fikk satt en effektiv stopper for leken.
Mine jevnaldrende kalte hytta for Kikut, de litt eldre omtalte den ofte som "Kikkærhytta". De voksne på den tiden brukte den ofte som mål for søndagsturen med kaffe og matpakke. Fra benken på sørsiden kan du fryde deg over en av de flotteste utsiktene i hele Vestfold.
Navnet forteller hvorfor hytta ble bygget. Herfra hadde tollerne oversikt over det som skjedde i fjorden. Den første hytta ble bygget i 1880. Den ble erstattet av den som nå står der oppe i 1899. Tollerne har nok brukt Kikut også lenge før den tid, den første tolloppsynsmannen vi kjenner til på Hvasser het Sivert Aarsrud Dahl og var født i 1723.
Hvassers loser har også brukt Kikut, det samme gjorde nøytralitetsvakten under verdenskrigen 1914-18.
Norges første arkitekt
De første tollerne leide seg husvære, men i 1841/42 ble Tollergården oppført. Den var i bruk inntil Hvassers tollstasjon ble nedlagt i 1958. Arkitekten var ingen ringere enn Chr. R. Grosch (1801-1865), ofte omtalt som Norges første arkitekt. Grosch var mannen bak en rekke monumentale bygg i datidens Christiania, inklusive Universitetet, Børsen og Kirkeristen.
Tollergården er bevart omtrent i sin opprinnelige stand og er idag feriested for ansatte i Tollvesenet. Det vesle vakthuset er i privat eie og kan godt oppsøkes, men du skal helst være godt lokalkjent for å finne veien dit. Kikut er idag vanskelig tilgjengelig som følge av senere tiders hytte- og husbygging. Men fortsatt troner min barndoms borg på toppen.