• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Med hjerte for vafler

På en antikk messe kom jeg over et kakejern som jeg aldri hadde sett maken til. Jernet var formet som et hjerte, langskaftet, umerket og udatert, men tydelig gammelt og velbrukt. Prisen avgjorde og jeg gikk videre uten hjertejernet. Jeg angret dagen etter, og jeg begynte jakten på hjertejernet som skulle bli mitt. Det ble porten til ny kunnskap om vafler og vaffeljern.

Vaffelnytere

Vafler har vært brukt til hverdag og fest. Med fløte, rømme og egg blir det festvafler. Rømmevafler er sprø, mens eggevafler blir mykere og mindre luftige. Smøring av jernet før og under bruk er viktig for et godt resultat.

Rutemønsteret i jernet stammer fra 1200-1300 tallet. Det skal være laget etter modell av bivokskakene i bikuben. Navnet stammer fra tysk wafel, og betyr vokskake.

Det var en gang et vaffeljern...

Fra 1600-1700 tallet var det vaffeljern med langt skaft til bruk i grua, rektangel eller hjerteformet. De tidligste kakejerna ble smidd eller støpt av lokale smeder. Norsk jernindustri tok senere over. Det var i alt 13 fabrikker i Norge som produserte vaffeljern av støpejern. Svært mange kakejern er laget på Østlandet.

De mest lokale fabrikkene var O. Mustad & Søn på Gjøvik, Aadalsbruk i Løten og Hamar jernstøperi. Den store revolusjonen kom i 1880. Mustad fabrikker var først ute med spesialbygd vaffeljern, tilpasset kokehull på jernovnen, hengslet slik at de var lette å vende.

Den hemmelige oppskriften

Vafler har i utgangspunktet blitt laget av samme røre som hellekaker og sveler. En variant som ikke er så vanlig i dag er vafler av grøtrester. Den stammer fra den tida da grøt var daglig kost. Grøtrester havnet ofte i vaffelrøra sammen med hvetemel, vann eller melk, bakepulver, sukker, kanel, kardemomme og egg. Det kom litt an på hva slags grøt det var og hvor fine vafler en ønsket å servere.

Det er servert!

Elektrisk komfyr med plater og magasin ga litt senere ny utforming på vaffeljernet. Skaftet på jernet kom tilbake, litt kortere, og jernet ble snudd på plata på ovnen. Støpejerna var sirkelformet med 5 hjerterog rutemønster. I 1937 ble det første elektriske vaffeljernet godkjent og satt i produksjon.

Produktutvikling har gitt oss nye og moderne jern med teflonbelegg og kapasitet til å steke flere plater samtidig. Antall hjerter varierer fra 4-5-6 pr. plate.

 

 

 

 Ta kontakt! Vi kan tilby en spesiell opplevelse.... med VAFLER!

  • Foredrag om vaffeljernets historie.
  • Råd og veiledning i bruk av gamle vaffeljern, demonstrasjon av vaffelsteking og tips om hvordan gamle jern kan settes i stand og tas i bruk.
  • Utstilling «Med hjerte for vafler» med vaffeljern fra 1700 tallet og fram til i dag.
  • Vaffel kafe med nystekte vafler rett fra snurrejern fra ca. 1880. 

”Vi er å treffe på Norsk Skogmuseum under diverse arrangement”.

E-post: lo-fjel@online.no Tlf: 62 42 63 02/95 78 30 45 (Gyda) 90 60 90 52 (Arne)

 

2 comments

  • Takk for fin vaffelhistorie! På Næs Jernverksmuseum steiker vi vafler på vedovn i utekjøkkenet vårt. Har funnet en nyydelig oppskrift med rå poteter og kanel som hittil har slått an hos både unger og journalister. Til langskafta, gamle jern til bruk i grua eller peisen anbefaler jeg røre av rømme og sammalt mjøl - farlig godt!
  • Takk for god vaffelhistorie !

    Har arvet et eldgammelt vaffeljern, som etterbeskrivelsen her, må være fra 1600 tallet eller eldre. Min bestemor hadde det med fra Sverige ca 1890. Min slekt på morsiden, kan spores tilbake til ca 1590 og en tysker som drev med kobberutvinning. Det sies at det var denne mannen som bragte med seg dette vaffeljernet fra tyskland til Sverige. Han giftet seg inn i vår slekt omtrent år 1600. Det kunne vært morsomt om noen kunne sett på dette vaffeljernet og kanskje bekreftet eller avkreftet om det er så gammelt ??

Share to