Det sies at det var skipsrederen i Brattekleiv på Tromøy, O.B.Sørensen, som bestemte hvor Barbu kirke skulle ligge, på et tidspunkt da han fremdeles var ordfører i den gamle storkommunen Østre Moland kommune, som strakte seg fra Haslestad i øst til Ormetjern i vest, og fra Merdø i sør til Bjornes i nord. Barbu var kommunesenteret som endelig skulle få sin kirke i slutten av 1870-åra. Barbu kirke skulle være et landemerke for skip som stevnet inn Galtesund, mente skipsrederen. Kirken skulle heve seg over den gamle bebyggelsen i strandstedet Barbu. O.B.Sørensen var tromøyboer og ordfører med omsorg for Barbu.
Da formannskapslovene ble innført i 1837 var det på Barbu gjestgiveri kommunestyremøtene ble holdt. Barbu var sentrum i det befolkningsmessige tyngepunktet i Østre Moland og forstadsområdet med urban bebyggelse rundt Arendal by utgjorde dette tyngepunktet. Østre Moland kommune omsluttet byen Arendal, som bare hadde et svært begrenset areal. Østre Moland prestegjeld besto av to kirkesogn, Østre Moland og Tromøy sogn. Strandstedet Barbu var det administrative sentrum i kommunen Østre Moland, og det var sentrum i Tromøy sogn som omfattet Tromøya, Stokken og Barbu. Da det kommunale selvstyret ble innført i 1837 ble herredsstyremøtene for Østre Moland holdt på Barbu gjestgiveri som lå på vestsiden av elva i strandstedet. Lensmannen holdt også til i strandstedet Barbu, og det var her Tromø Sogns Sparebank hadde sitt kontor.
Tromøysund var den naturlige vannveien østover som bandt store deler av kommunen sammen. Inne i landet fulgte Vestlandske Hovedvei samme trase som E18 gjør i dag, med alternativ vintervei på Longumvannet vinterstid.
Kirkene i Østre Moland kommune lå langt vekk fra forstadsområdene rundt Arendal. Da bysamfunnet vokste fram i ladestedet Arendal på 1600-tallet måtte også byborgerne søke til Tromøy for å skaffe seg kirkelige tjenester, men de skaffet seg før år 1700 egen kirke og egen sogneprest. Beboerne i forstedene utenfor bygrensen derimot, de måtte fortsatt søke til Tromøy eller Østre Moland kirke.
Da urbaniseringen skøt fart midt på 1800-tallet rammet dette flere og flere, og i 1854 ble det lagt fram forslag om et byutvidelse, en byutvidelse som skulle gi en stor del av forstadsbefolkningen adgang til kirkelige tjenester i byens Trefoldighetskirke. Byborgerne ønsket ingen byutvidelse, og Østre Moland ville tape gode skattebetalere i byens omegn, så forslaget ble skrinlagt. Man fant da fram til en alternativ løsning som i første omgang ikke skulle involvere byborgerne, som ønsket å beholde sine snevre bygrenser.
Strandstedet Barbu ble oppfattet som et sentralområde lenge før formannskapslovene ble innført i 1837. Barbu var et av de første steder i Aust-Agder som hadde fast skole, skriver Jens Vevstad i jubileumsboken for det kommunale selvstyre. Den ble vedtatt opprettet i 1811, men kom ikke i drift før i 1820. Hele det området som seinere skulle bli Barbu kommune soknet til denne skolen, med unntak av Songe skolekrets der det var omgangsskole helt til 1853.
I 1878 ble gamle Østre Moland kommune delt i tre, Barbu, Tromøy og den gjenværende del av Østre Moland, (og det skulle enda gå nærmere 40 år før Stokken ble egen kommune). Strandstedet Barbu ble nå kommunesenter for den nye kommunen Barbu, som var en ren forstadskommune, en kommune med befolkning som i stor grad var knyttet funksjonelt til Arendal. Kommunestyremøtene ble holdt i konsul Eydes hus i Arendal, senere i Barbu skole i strandstedet. Sak nummer en for den nye kommunen var å bygge ny kirke i strandstedet. Dette hadde vært planlagt lenge, og nå skulle byggingen starte.
Tettbebyggelsen ved Barbubukt vokste fram på 17- og 1800-tallet. Bebyggelsen var knyttet til mangfoldige virksomheter langs Barbuelva, med møller og sagbruk, garveri og fargerier. Mange håndverekere benyttet seg av elva, som vannkilde og som kraftkilde. Lasting og lossing i strandstedet var en del av det hele. I strandkanten der Barbu Brygge holder til i dag, lå skipsverftet på Lykkensborg. Her bygde man seilskuter midt på 1800-tallet, Arendals storhetstid som seilskuteby. Ei skipssmie lå det også i området.
Da det ble funnet gull midt på 1600-tallet var det i Barbu gruve de første funnene ble gjort. Barbo Jernverk har preget strandstedet i første del av 1600-tallet, deretter skulle jernmalmen i 300 år prege Barbu og Barbudalen. Barbu gruve lå øverst i Barbudalen, og malmen måtte transporteres med hest og slede ned dalen til strandstedet og videre med skuter til jernverkene lenger øst. En stor malmhaug er tegnet inn på et kart fra 1739. Møller var det flere av i Barbudalen, på det meste var det tre møller i drift i dalen. Der ble det malt korn som var dyrket i området, og korn som ble importert. Da Stormøllen var i drift ble det losset skuter i strandstedet, og kornet ble kjørt med hest og vogn oppover dalen.
I 1884 fikk Barbu sitt fattighjem, som elve år senere fikk navnet Gjerløws Minde. Det store tømmerhuset var opprinnelig bygd på Tyholmen som hjem for eldre kvinner. Huset måtte rives for å gi plass til den nye Trefoldighetskirken, og ble da gitt Barbu kommune. Sogneprest Jens Gjerløw var primus motor i byggearbeidet. Da Gjerløw døde i 1895 ga enken et større pengebeløp til hjemmet – under forutsetning at det i fremtiden skulle bære hennes manns navn. I dag er det veien som bærer sogneprestens navn.
I 1902 ble kommunene Barbu og Arendal slått sammen, og kort tid senere ble det vedtatt at Arendal jernbanestasjon skulle anlegges i tunet på Nedre Barbugård, det mest sentrale sted i Barbudalen. En jernbanetunnel måtte skytes ut, og massen skulle bl.a. benyttes til å anlegge en jernbanekai i Barbubukt. En godsstasjon trengtes også. Mye av den gamle bebyggelsen måtte vike for å gi plass til jernbanesporene. Senere var det veiene som trengte større og større plass.
Men strandstedet ligger der stadig, og svært mye av den bebyggelsen som vi kan se på hundre år gamle fotografier er der fremdeles.
Fra 1895 hadde strandstedet sin egen fotograf, J. Henrichsen, som hadde sitt atelier på vestsiden av elva. Han tok en hel serie av fotografier, før jernbanen ble anlagt, og etterpå.
[http://tjenester.kulturnett.no/quiz/playgallery.php?quizID=810&bgcolor=666666 Nettutstillingen Barbu i Bilder]