Sagnet forteller at en mann som var i havsnød, lovet at om han ble reddet, skulle han gifte seg med den første enka han traff. Denne karen kom på land i Vågøya, og der spurte han om det bodde noen enke i nærheten. Da han fikk høre at det satt ei enke på Skjelstad, tok hån laus, rodd' over sundet og gifta se' me ho.
Om denne historia skulle kunne knyttes til noen av de oppsitterne vi kjenner på Skjelstad, måtte det være Johan Olsson, som giftet seg med Andrea på
Skjelstad 1817 og tok over Ny-Pergården etter Per Hansson. Johan var fra Slåtterøya i Lurøy og hadde alt drevet ei stund som postfører langs kysten da han kom til gården her. Johan bor hos Skjelstadenka 1816 og blir i militæremanntallet det året kalt postekspress og dreng. Denne kombinasjonen sier i seg sjøl at han ikke var tjenestekar i vanlig forstand, og året etter skulle altså Johan bli bruker på gården.
Kilde: Hamarøy menighetsblad, opprinnelig nr. 6, juli 1948.
Postbladet” nr. 3 1947 sto avtrykt etter bladet "Hornet" :
"Den 9. januar 1840 forliste Posten fra Bodø sønnenfor Fikke. Saavel Postføreren Johan Olsen som Røiertene, alltid tvende personer omkom.
Postskrinet strandede på Kysten mellom Fikke og Bjørnevaag. Det ble nogenlunde ubeskadiget henbragt til Postaabnerstedet Fikke Løverdag den 11. samme
Maaned. Poståbneren udtok der Pakkerne og Breverne m.m. av Postskrinet og tørrede dem, hvorefter alt indlagdes i de Poser hvoraf de var udatgne, og Poserne forsynede med Postaabnerens Forsegling. - Posten blev derefter med leiet Skyds ført til Løddingens eller Sandtorves Postaabnerier, for derfra videre, likeledes Skyds, at bringes mellom Postaabeneriene til Tromsø".
"De Folk som fra Gibostad ankom til Troms› med Posten, omtalte at efter Reisende Folks Sigende antages det at Postbaaden i Snefok eller Taage har paa
den haarde Vestfjor seilet paa Skjær eller Land. Postskrinet skal være funden fastbunden til en del av den mod Kysten av Løgangen istykkerslaade Baad. De
med Posten ankommede Breve og Pakker befantes alle tilstede og over Forventning ubeskadigede, skjønt ennu tildels vaade."
"Den følgende Dag fandtes ogsaa Folkenes bommer og andre tilhørende Ting ubeskadigede drevne iland langs Kysten."
På Skjelstad i Bodin satt enka igjen med fem mindreårige barn og den yngste under ett år.
Fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.