God aften…
…mitt navn er Munch; Edvard Munch…
Jada, jeg vet at noen kaller meg Munch med u. Det er meg det samme. Som jeg en gang sa til min gode venn Christian Gierløff; kall med Månk for jeg driver jo av og til med Monkeybusiness!
I natt drømte jeg om fisk. Erik Krafft kom til meg med en en tre kilos vidunderlig torsk. Hvilken fisk! Hvilken duft! Hvilket måltid! Og hvilken by!
Mine tanker går til Kragerø, som jeg en gang kalte Perlen blant kystbyene. Men det var før turistene kom og ødela idyllen…
Jeg tenker på hjemmet mitt like utenfor byen, naturen, lukten av sjø og tang, duften av nyslått gress, svabergene, lysspillet mellom steiner og trær.
Og jeg tenker på de fantastiske menneskene som var modeller for meg, en krevende og for mange sikkert merkelig kunstner.
Jeg ser for meg utsikten mot Rødskjær og Rauene, med februarsolen som stiger opp i et fargesprakende inferno og blir til Solen.
Jeg tenker på ungene i gata, som var veldig interesserte og nærgående da jeg malte avkledde kvinner. Jeg har hørt at noen slike skisser ble funnet av en mann fra kommunen lenge etter at jeg flyttet fra Kragerø. Han skulle rydde i huset, og tok med skissene hjem. Men slik vågal kunst ville ikke kona ha i huset. Skissene ble kastet. Med litt munterhet tenker jeg at hun kastet en god pensjon…
Og jeg tenker på bestefaren som gir livsvisdom til sitt barnebarn i Historien.
Aller helst ville jeg blitt gammel i Kragerø. Jeg ville kjøpe eiendommen på Skrubben, men kommunen sa nei. De hadde andre planer.
Kragerø er meg kjær; og du verden så morsomt det hadde vært å se ned på en folkepark på Skrubben - og kanskje et museum med noen av mine bilder.
I stedet ble det industri og senere ferieleiligheter…
En stor takk til Gierløff som like etter min død gjorde det han kunne for å bevare dette vidunderlige stedet da han tilbød kommunen to av mine bilder hvis det ble anlagt en folkepark på Skrubbe
Forslaget ble høflig avvist. Etter krigen var arbeidsplasser og industrireisning viktigere enn alt annet.
Pussig forresten, at det fortsatt er slik i en tid da landet mitt flommer over av penger…
For noen år siden satte de meg på sokkel mellom en transformatorstasjon og en ny husrekke like ved der jeg malte Historien og Solen. Hvis jeg strekker hals, kan jeg se Rauane og Rødskjær og i februar har jeg muligheten til å se den livgivende solen stige opp over horisonten med bud om en ny dag.
Fortellingen er laget av Willy Nilsen, Kragerø
... og takk til Edvard Munch, som stilte opp på kort varsel med sine velmente betraktninger.
Munch gir sin hyldest til prosjektlederen, byens borgermester, rådmannen og kultursjefen. Han anmoder dem vennligst om å hilse alle som bidro til den fantastiske 100-års markeringen for hans første møte med byen.
Edvard Munch: Solen og Historien 1913.
© Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2010