Barndomsminner og den franske Revolusjon
Historien begynner ca 50 år tilbake i tid, da jeg var 14 år gammel og på besøk hos slektninger i Angers i Vest Frankrike. En lang påskemiddag var nettopp ferdig, og jeg satt og døste ved bordet. Min far og hans onkel på morsiden snakket om slekten, og ikke om været og små sykdomsplager slik de vanligvis gjorde når de traff hverandre. I halvsøvne fikk jeg med meg at emnet dreide seg om familiemedlemmer som var blitt fengslet eller drept under den franske revolusjon. Jeg hørte ord som giljotin og prester, men detaljene fikk jeg ikke med meg. Min strenge, franske oppdragelse forbød meg å blande meg inn i en samtale mellom to voksne. Min far hentet en del dokumenter som han hadde brakt med seg. Mer fikk jeg ikke med meg … – jeg hadde sovnet i stolen.
Forsøk for å gjenopplive gamle minner
I 1996 hadde jeg så smått begynt å interessere meg for slektsforskning. Jeg samlet på alt jeg kom over, historier, bilder, objekter som hadde tilhørt mine forfedre. I en støvet krok av min hukommelse hadde jeg fortsatt minnene om det jeg hadde opplevd på slutten av 50-tallet, og prøvde å få min far til å huske det. Han var dessverre svært syk på den tiden, og hans hukommelse var ikke lenge slik den hadde vært. Da jeg nevnte påskemiddagen i Angers, ristet han bare på hodet. Flere forsøk på å få ham til å huske det som skjedde for mange tiår tilbake, var helt forgjeves. Han døde julaften 1998 uten å ha gitt meg noe svar.
”Skatten” på loftet
Noen måneder senere, da jeg hjalp min mor å rydde på loftet, kom jeg over en stor regnskapsbok, en slik butikkene hadde før, for å ha oversikt over kundenes gjeld når de handlet på krita. På omslaget var det skrevet BRODIN, familienavnet til min farmor. Mellom to sider lå flere gamle dokument. Kalligrafien var vanskelig å tyde. På ett av dem greide jeg å tolke begynnelsen av teksten og datoen 20.09 1798. Jeg hadde funnet et dokument som skulle vise seg å være en familieskatt. En enorm glede fylte meg fordi jeg ante at dette funnet ville løfte sløret på en 200-år gammel slektshistorie.
Hvem var min 4-tippoldefar?
Etter flere ukers transkribering hadde jeg avdekket mange tragiske hendelser og menneskeskjebner.
Alle dokumentene viste spor av historiske begivenheter. I 1799 var Frankrike midt i en krig som het ”La Guerre des Chouans" . Revolusjonen hadde fortsatt store problemer med utbrytere (katolikker, prester, royalister) fra Vest-Frankrike, og Krigen forårsaket forferdelige forbrytelser fra begge parter.
Ulovlig vielse
Revolusjonen og troen på den nye kultguden, ”Culte du Dieu suprême”, spredte seg over hele det gamle kongedømmet. Min 4-tippoldefar Jacques Siméon Brodin(1769-1799) var en ivrig troende katolikk som nektet å gi avkall på sin katolske tro til fordel for den nye kultguden. Den 9.2.1796 giftet han seg derfor ulovlig, d.v.s. at han brukte en fredløs, katolsk prest til den hemmelige vielsen, - en prest som nektet å avlegge troskap til den nye ordenen og religionen han var pålagt. Konsekvensen av dette ”ugyldige” ekteskapet var, at da Jacques Siméons kone ble gravid, ble Brodin angitt av naboer og havnet i revolusjonsrettsvesenets klør.
Brev fra fengslet
Fra fengselet skriver han brev til sin familie. Hvert av brevene som jeg er i besittelse av, viser hvilke kvaler han har i forhold konen og det nyfødte barnet. Brevene er også en viktig skildring av de forholdene som råder i fengslene i perioden 1798-99. Han beskriver bl.a. hvordan han og hans yngre bror Guillaume (1775-1799) blir mobbet av fengselsbetjentene. De blir kledd av og slått, og kroppen og hodet blir overmalt med svarte kors. Men selv i den umulige situasjonen som han er havnet i, prøver han å gi moralsk støtte til resten av familien som er hjemme og frykter det verste: ”..det er ingenting å frykte fra Djevelen (den franske revolusjonen), kun Gud kan fryktes!!”
Det hjelper dessverre ikke at han er sterk i troen, han er bare et menneske og lider mye fysisk under de forferdelige forholdene i fengselet. Hudsykdommer herjer, kulden gir han søvnløse netter, og synet av døende venner som ikke får hjelp, gjør ham fortvilet. Han ber konen om å sende medisiner, en fôret bukse, en ulljakke og sokker. Når han får litt penger, prøver han å forbedre sin egen, og brorens situasjon ved f. eks å erstatte halmen de sover på med madrasser. Han er hele tiden optimistisk, selv om han ser at trosbrødrene rundt ham dør som fluer.
Denne optimismen varer helt til det nest siste brevet som er datert den 27. juli 1799. Men to dager senere, den 29. juli, er stemningen snudd. Brodins avskjed med familien kommer i brevs form! Hva skjedde? Hva gikk galt? Svaret ligger i en liten setning under hans signatur i brevet: ” – rétractation faite à Caen” d.v.s. ” – trakk sine ord tilbake i Caen”.
Optimismen skyldtes sannsynligvis at han hadde sverget troskap under et avhør med de militære domstolene og var nær en løslatelse. Men da han trakk sine ord tilbake under et nytt avhør i Caen, var det det samme som å underskrive sin og brorens dødsdom.
Søsteren blir gal, broren havner i fangeleir
Andre dokumenter fortalte meg videre at i tillegg til de to brødre som ble henrettet i 1799, døde også den atten år gammel søsteren (Anne Perrine) etter å ha blitt gal i fengselet. En tredje bror, den lovløse presten Pierre Julien Brodin (1763-?), havnet i en fangeleir i Fransk Guyana. Av mer enn 1000 prester som ble sendt over, kom bare 90 tilbake to år etter. Maksimal uflaks gjorde at båten som tok dem tilbake fra Guyana til Frankrike ble stoppet i båtblokaden som engelskmennene hadde iverksatt mot det revolusjonære Frankrike. Pierre Julien havnet i fengsel i Plymouth for noen måneder, men var likevel blant de heldige som kom levende fra det.
Dokumentene har gått i arv
I tillegg til min 4-tippoldefars fengsels-korrespondanse, hans giftemål og hans skriftlige farvel med familien, finnes det bevis i regnskapsboken for at i min slekt har det vært én i hver generasjon som har tatt disse familieminnene og dokumentene videre. Jacques Siméons sønn Pierre Brodin (1798-1856), som bare var ett år ved farens død, ble det naturlige første leddet i den lange kjeden som har brakt minnene om hans far videre. Jeg forstod etter hvert at jeg selv er blitt et ledd i en lange rekke på tvers av århundrene.
_______________________________________________________________
Fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.