Kassereren som forsvant

"Norges fremtids gjennombrudd"

ble det sagt og sunget da Bergensbanen sto ferdig i 1909. Da var landets til da største statlige byggearbeid endelig avsluttet etter mange år. Gleden over at resten av landet endelig var knyttet til Bergen, var enorm. Og landet hadde virkelig god grunn til å feire seg sjøl. Det var et nesten uoverkommelig oppdrag med mange motstandere, utført av nytenkende og dyktige ingeniører og arbeidsvante rallarer over mange år. Helårs arbeid i høgfjellet med elektriske boremaskiner satte en ny standard for anleggsarbeid i Norge. Det samme gjorde lønns- og kostforholdene for anleggsarbeiderne. Etter at banen kom i drift, har snørydding vinterstid langs høgfjellsstrekningen vært en mannskapskrevende oppgave som fremdeles gir denne banen andre utfordringer enn andre.

Banen, som går fra fjord til vidde, omgitt av vinterlige forhold store deler av året, har en symbolverdi alle andre jernbanestrekninger kan misunne den.

Utstillingene på Rallarmuseet handler både om anleggsarbeidet og snøryddinga. Sammen med ei autentisk rallarbrakke og smie, filmklipp fra hundre års drift samt gamle og nye rallarviser, gir utstillingen et levende bilde på livet langs banen.

Collapse text