På dette tidspunkt hadde den 32 år gamle Munch bak seg en rekke utstillinger både i Norge og i utlandet – utstillinger som ofte hadde ført til debatt om kunstneren. Noen mente arbeidene til Munch vitnet om et kunstnerisk geni, andre så både motivvalg og utførelse som bevis for det motsatte. Også Blomqvist-utstillingen fikk mye oppmerksomhet. Malerier som Skrik, Madonna og Vampyr vakte stor oppsikt, og kritikerne var igjen delte i synet på Munchs malerier. Vittighetstbladene hadde gode dager:
Et Barn, som Sødsuppe spilder
paa Bordet og klisser det til,
kun lidet fra Munch sig skiller
i Tegning og Farvernes Spil.
(Korsaren 10.10.1895.)
Den mer seriøse Aftenposten skrev: «Hovedmassen av de hos Blomqvist for Tiden udstillede Arbeider kan deles i to Grupper, de uforstaaelige og de frastødende, mere eller mindre gemene» (04.10.1895).
Andre tok Munch i forsvar: «Hvor i Verden hans Billeder er blevne udstillede, har de spaltet Publikum i to, i Tilbederne og i dem, som kun har seet det skjæve og vrange; (...) lad dog hine faa tilbede i Fred; lad ikke strax en Latterbølge skylle over dem. Om nogle Aar vil kanhende den samme Bølge overskylle dem, som ikke saa Gudegnisten i Munchs Kunst» (Morgenbladet 16.10.1895). Artikkelen slutter med en henstilling til Nasjonalgalleriet om å kjøpe inn ett eller flere malerier av Munch.
I 1891 hadde Henrik Ibsen flyttet tilbake til Kristiania etter å ha bodd nesten 30 år i utlandet. Han var en høyt aktet og verdensberømt dikter. At Ibsen så utstillingen og viste så stor interesse for maleriene, var en stor ære og støtteerklæring for Munch. Munch beskriver gjentatte ganger i notatbøker og brev møtet mellom ham og Ibsen på Blomqvist-utstillingen.
Kilder:
Lydspor i filmen er hentet fra Munchs etterlatte tekster (MM N 314). Bildematerialet er først og fremst Munchs tegninger, malerier og manuskriptsider. Videre vises to sider av trykkmanuskriptet til Når vi døde vågner (Det Kongelige Bibliotek, Collin 262, 4°, IV.4., her fra www.dokpro.uio.no).