Tinnheiabakken i Kristiansand

De fleste kristiansandere kjenner vel til Storheia og Klappane, beliggende henholdsvis på Dalane og Grim. Mindre kjent er Tinnheiabakken, som lå på sydsiden av Trangedalen vis a vis Suldalen. Oddersjaa disponerte Tinnheiabakken, og før det Suldalsbakken, mens Storheia var arbeideridrettslaget Fagen 32s bakke.

I 1930 begynte Oddersjaa og se seg om etter et nytt område å anlegge en hoppbakke. Suldalsbakken var nemlig blitt for liten, og dessuten ville den om få år bli ekspropriert for å gjøre plass til Sørlandsbanens fremføring til Kristiansand. Den tradisjonsrike ski- og skøyteklubben ønsket lenge å anlegge en bakke på Solberg på Eg, men til slutt falt valget på Trangedalen.

Åpningsrenn

Etter en lengre byggeperiode kunne Tinnheiabakken høytidelig åpnes 17. mars 1934. Ordfører Jørgensen foretok den offisielle åpningen, mens skikretsens formann Aa. Jortveit fikk æren av å sette utfor som første mann.

Vinteren 1934 var langt fra snørik, og arrangørene fikk en stor utfordring med i det hele tatt å klare å gjennomføre åpningsrennet. Det ble satt inn store ressurser med gjøre bakken i stand. ”Snø kjøres til fra det omkringliggende terreng og dynges op i en veldig haug ved foten av bakken. Den gigantiske snøhaug skal [så] spredes utover hele underrennet og gjøre bakke av det”, skrev Fædrelandsvennen dagen før åpningsrennet.

På tross av manglende hjelp fra værgudene ble det renn. Føret var dog elendig, og det lengste hoppet målte ikke lengre enn 38,5 meter i en bakke som var god for lengder opp mot 70 meter. Fædrelandsvennen kalte begivenheten en ”Sørlandets Holmenkolldag”, og antok at det var mellom 3500 og 4000 tilskuere på plass i bakken.

NM på ski

Kristiansand og Oddersjaa hadde fått oppdraget med å arrangere NM på ski i 1939, med hopp som en av øvelsene. En opprustning av Tinnheiabakken til det store arrangementet ble nødvendig. Oddersjaa antok at utbygging av tribuner ville koste 8 – 10 000 kroner og ba formannskapet om de nødvendige bevilgninger.

Arrangørklubben antok også at mesterskapet ville ”trekke et veldig publikum - såvell fra byen og distriktet som fra det øvrige land – ja sikkert også fra utlandet”, og estimerte videre at 15 000 – 20 000 mennesker ville finne veien til Tinnheiabakken.

Søndag 12. februar var datoen for norgesmesterskapet i hopp. Akkurat som på åpningsdagen i 1934 spilte ikke været på lag med arrangøren. Rennet ble delvis ødelagt av regn og sterk vind, og det tok hele tre timer å få gjennomført konkurransen ettersom man måtte fylle på med snø omtrent etter hvert hopp.

Publikumstilstrømmingen ble omtrent så stor som Oddersjaa hadde antatt: mellom 17 og 18 000 tilskuere bivånet rennet. Den dobbelte olympiske mesteren Birger Ruud vant rennet i Tinnheiabakken etter to hopp på 50,5 meter.

Vedlikeholdsarbeider

Under krigen hadde bakken blitt liggende omtrent ubrukt og var i en ”sørgelig forfatning”, konstaterte Oddersjaa. Det ble derfor satt i gang omfattende vedlikeholdsarbeider rett etter frigjøringa. I 1953 og 1954 ble det ved hjelp av et kommunalt tilskudd blant annet oppført et nytt fartsstillas, samt en senking av ova- og unnarennet. I 1959 var tribunene og trappene i bakken i så dårlig stand at kommunen nektet Oddersjaa å arrangere renn. Ett år senere var feilene utbedret.

Etter 1960 finner vi ikke noe spor i arkivene etter Tinnheiabakken. Hva som skjedde videre er vi derfor usikre på. Hvor lenge ble det hoppet i bakken? Og finner man spor etter den i terrenget i dag?