Roald Amundsens første ekspedisjon var Gjøaekspedisjonen i 1903-06. Sammen med han var også Helmer Hansen, opprinnelig fra Andøya i Nordland, men etter hvert bosatt i Tromsø.
Bortsett fra å seile gjennom Nordvestpassajsen hadde Gjøaekspedisjonen som mål å gjøre magnetiske målinger og stedfeste den nordlige magnetiske pol. Det er den magnetiske nordpol kompassnåla peker mot. Hvis retninga til den magnetiske nordpol er i overensstemmelse med den geografiske nordpol viser nåla geografisk nord. Hvis ikke må man forholde seg til misvisningen som kalles deviasjonen.
"Nordpolen er naadd." Amundsen får beskjeden i september 1909 mens han planlegger ekspedisjonen Fram III som skulle utforske Nordpolbassenget. Etter meldingen bestemte Amundsen seg umiddelbart "at gjøre helt om og vende næsen mot syd."
Kompasset var svært viktig for ferden over den hvite innlandsisen. De hadde med fire spritkompass og et vanlig lommekompass. På forhånd gjorde Amundsen fabrikkanten oppmerksom på at den strenge kulden krevde at det ble brukt renest mulig sprit. Men Amundsen fikk bevis for at dette ikke ble tatt alvorlig, kompassene frøs nemlig før akevitten.
Å finne veien på det store hvite Sydpolplatået var utfordrende. Som Amundsen skriver; det er ingen lett sak å gå rett frem i et hvitt terreng uten merker: "Tænk Dem en svær endeløs slette i tyk taake". De løste problemet med å sende en skiløper foran den første sleden som hadde standardkompasset og jevnlig korrigerte skiløperen. Deretter fulgte neste slede, også med kompass. Tilslutt kom sistemann, Amundsen selv, med tellehjul og kompass.
Helmer Hansen fikk ansvar for å kjøre den første sleden. Han hadde lært seg hundekjøring under oppholdet i Gjøa-havn og Amundsen beskriver Hansen som den dyktigste hundefører han hadde truffet. Kompasset han brukte kan du se i utstillinga på Polarmuseet