Forhørene er bevart for perioden 1878 til 1930 og fyller i alt 234 bind med inntil 330 sider i hver. Det totale antallet forhør ligger sannsynligvis i nærheten av 150 000. Slike hjemstavnsforhør gir oss anledning til å følge enkeltpersonene, om ikke fra vogge til grav, så fra vogga til fattigvesenets kontor. Men deres egentlige formål var å få sendt regninga til rett hjemstavnskommune.
Marthe var innlagt på fødselsstiftelsen, på en av friplassene fattigvesenet hadde der. Barnefaren var antakelig forlist.
Kristiania fødselsstiftelse lå der regjeringskvartalet i Oslo ligger i dag og var i nærmere hundre år byens eneste alternativ til hjemmefødsel. Den ble opprettet i 1818, hadde 25 plasser og ble fortrinnsvis benyttet av kvinner fra midlere og lavere sosiale lag. Stiftelsen eksisterte til 1914, da Rikshospitalet opprettet sin kvinneklinikk. På 1800-tallet var helsetjenester i regelen ikke gratis. Også på fødselsstiftelsen måtte man betale, men fattige kunne komme inn på halv pris. For de som ikke hadde noen mulighet til å betale, ble fattigkassa løsningen. Kristiania fattigvesen ga årlige bidrag til stiftelsen og fikk til gjengjeld friplasser som ubemidlede fødende kunne søke på. En slik friplass ga hjelp under selve fødselen og forpleining i to uker.