Dersom du kan drømme det, kan du gjøre det!

– Jeg er vokst opp i bakeriet til faren min, Olvar Sandberg. Han igjen var baker som faren sin. Han advarte alltid oss tre unger mot å bli baker. Han syntes jobben var for tung, forteller en opplagt baker Marit som har vært oppe siden klokka 05. Det siver de lifligste dukter av fersk gjærbakst, vanilje, kanel og rosiner mot meg da jeg åpner døra.
– På ” Svolvær Dampbakeri” tilbrakte jeg alle ferier og fridager sammen med faren min. Jeg gikk i en god skole som håndlanger, ler Marit.
– Pappa var fremsynt, han skrev ned alle oppskriftene han brukte i bakeriet til meg for år tilbake, det er disse jeg har plukket frem når jeg nå har startet ”Eldhuset Bakeri”. På denne oppskriften av ”Krydderbrød”, som i grunnen er et julebrød med krydder i har han skrevet;
– Denne bakte vi tusenvis av i ”Dampbakeriet” til jul. Det var sånn at akkurat denne baksten pleide vi å gi bort i julepresang også, sier Marit og legger til at farens ord kommer så velsignet nær henne når hun jobber med hans oppskrifter, men i en vedfyrt murt steinovn.  

Levende gjærdeig 

– Deig er noe levende og dynamisk, Kjenn bare på denne, det er som fløyel! smiler en strålende opplagt baker. Og journalisten må skrubbe hender og kjenne på deigen. Marit har jobbet med økologiske grønnsaker og urter i 20 år.
– Jeg får samme følelsen når jeg jobber med jorden som med brødbakst. Det er en egen tilfredsstillelse i å se at det blir noe konkret av dagens arbeid. Selv om jeg jobber i 12 timer i strekk, er jeg mindre sliten i hodet etter en arbeidsdag. Jeg er bare godt sliten i kroppen, sier Marit mens hun passer brød, triller ut kanelsnurrer og prater. Som studentkjøpte hun en komfyr med mulighet til å bake, for sitt første stipend.
– Jeg var vant til å spise godt brød, et du, så det måtte hun bare ha.
– Da jeg var på min aller første jobb, gikk jeg på sløydkurs og da laget jeg kjevle, forteller Marit og viser frem et solid stykke arbeid. Studier og jobb første Marit til undervisning i faget norsk. I år har hun permisjon for å konsentrere seg om drømmen sin.
– jeg har investert mye penger her, i det gamle eldhuset på gården. Mannen min hoppet av fra undervisning for 15 år siden. Han er bonde og fisker. Vi har gått den andre veien, vi og trives med å bruke hendene og at det gror rundt oss, forteller hun.  

Eltemaskin og brødreka 

– Det er forresten Viggo Ballo som har murt ovnen. Han bodde hos oss i 14 dager i vinter. Han er et oppkomme av historier, og han har murt mange slike ovner. Foreldrene hans var også bakere, og han fant jeg i Levanger. Det var utreolig bra, smiler Marit.
– Brødreka mi, eller brødspaden er laget lokalt. Jeg visste ikke at de kalte en spade en ræke her. Den er flott til å skyve brødene inn i ovnen, og ta dem ut igjen med. Og eltemaskinen, den er fra pappas bakeri. Den er fra 1936 og den virker som bare det. Under krigen bakte pappa på formiddagen, og så bakte Tyskerne som okkuperte oss i Svolvær på ettermiddagstid. De var storligen forferdet over at en baker i Lofoten hadde det samme utstyret som de hadde og kjente hjemmefra. Du vet, det var et stort fiskeri i Lofoten også før krigen, så bakerne tjente bra.

Celluloidsinkring 

I tillegg til farens oppskrifter, helt uten tilsetningsstoffer, har Marit også arvet to deigskraper. De het i bakeriet hjemme celluidsinkring for de først var laget av sink. De er utrolig god til å skrape deigen løs med, og jeg har to som jeg fikk av pappa før han døde for 1 2/2 år siden. Da hadde jeg fortalt han om planene for det nye bakeriet på Elvenes og at datteren gikk i hans fotspor. Jeg kommer aldri til å glemme smilet hans da jeg fortalte at jeg hadde brukt den gamle eltemaskinen til å piske eggedosisen stiv med. Jeg fortalte at den store bollen var full av eggedosis av prima kvalitet! Det likte han å høre, smiler Marit. Marit har nok hatt det å bake i genene.
– De gamle måtene å lage deig på kommer tilbake til meg, og det er som jeg hører pappa snakke gjennom oppskriftene og hukommelsen min. Det er utrolig flott å hente tilbake den kunnskapen som sitter i kroppen, ler hun.
Ikke spar på det gode
– Pappa sa alltid at en ikke skulle spare på det gode om en ønsket å få kundene tilbake. Det prøver jeg å tenke på, sier Marit alvorlig.
– Jeg velger råvarer av prima kvalitet og jeg prøver å bruke økologiske frø og rosiner i bakverket. Drømmen er å ha tilbud om et rent økologisk brød i assortissementet mitt, sier hun, stopper opp og ser drømmende ut i lufta. Utenfor vinduet går sauene på gården.
– De kommer til å bli smellfeite, ler håndlanger Inger Lovise Knudsen som forteller at sauene får brød og kaker som er blitt vel godt stekt.
– Jeg tror jeg må ha litt vaniljesukker i dette fyllet, sier Marit.
– Jeg har lest at vanilje er for deig det samme som salt i mat, og det gjør susen, smiler hun. For å lese, det gjør Marit.
– Hun koser seg like intens med en bakebok som jeg gjør med en roman, sier Inger.
– Og så følger jeg med på andres blogger, og jeg blogger selv. Det er så morsomt, forteller Marit.

Varm flere dager

– Ovnen holder seg varm flere dager. Når jeg fyrer blir det 300 grader. Når temperaturen er gått litt ned, steker jeg de groveste brødene i form, så kommer de andre brødene og til slutt hvetebaksten. I morgen kan jeg steke søndagsteken i ovnen, som fortsatt da er varm, og mandag kan jeg steke marengs om jeg har rester av egg fra jeg har laget fyll. Det er en fantastisk ovn.

Håndlanger og venn 

Inger er håndlanger og venn.
 – Hun er vaskesjef også, og hun er gulle god, sier Marit. Inger har trodd på drømmen til Marit. I 2001 ga hun venninnen en bok om baking i steinovner der det stod:
– Dersom du kan drømme det, kan du gjøre det, et sitat fra Walt Disney. Under stod det:
 – Æ gler mæ til du får realisert drømmen. Og i dag gleder de to venninner seg sammen. De jobber som team og utfyller hverandre.
– Det er en flott ekrstajobb, smiler Inger og tar i mot de første kundene.

Share to