Nevnt flere ganger på 1800-tallet
Gravfeltet på Gravem er nevnt flere ganger i kildene. N. Nicholaysen i sin bok Norske Fornlevninger fra 1862, sier det er ”mange store gravrøser”, basert på Schønings beskrivelser da han ikke har vært der selv. B. E. Bendixen har skrevet litt mer utførlig om gravfeltet i 1878. Han mener det før må ha vært et svært stort gravfelt her både på ”Østre Graveim og formodentlig et mindre paa vestre”. Glückstad skriver at det ligger et par Kjempehauger her i 1889, men da hadde han ikke vært prest i Sunndal siden 1851. Dette er siste beskrivelsen vi har av graver på Gravem.
Stort gravfelt
Gravfeltet her var så omfattende at Schøning mente at det var gravene som gav navn til gården. I dag kan man ikke se noe av dette gravfeltet. Ingen jeg har spurt vet nøyaktig hvor det har ligget, og de fleste har heller ikke hørt om at det har eksistert. Så hvor har egentlig dette store gravfeltet ligget, er det mulig å finne ut noe mer om det og hva betyr dette gravfeltet for vår forståelse av jernalderen i Sunndal i det hele?
Beskrivelse av gravene
De viktigste kildene til dette blir beskrivelsen av funnene fra Gravem og Bendixens beskrivelse av sin befaring på stedet. På ”Vestre Gravem” så han rester av to hauger. På ”Østre” var det blitt innsendt flere funn til Oslo og Trondheim. I 1878 var ikke Schønings bautastein lengre å se. Men man viste hva som hadde skjedd med den og med gravene rundt. ”bautasten er prengt i stykker. Gravene er alle endte udjævnede eller borttaget paa den mest hensynsløseste maade til veifyld”. Bendixen fant spor av 24 hauger, men mente at det har vært flere. I åkeren vest for husa skal det ha ligget minst 6 hauger og ovenfor veien så han rester av 11 ”større og mindre”. Et par av dem har ligget like opp under fjellet. En av disse var det fremdeles rester nok av til å undersøke nærmere. Den hadde vært 18,80 m i diameter og hadde en mengde kull i bunnen. Flere hauger skal etter beskrivelsen Bendixen fikk på stedet ha vært anlagt rundt store steinblokker. Nedenfor veien var det rester av 6 store og små hauger og like ved husene var det ryddet bort 1.
Hva ble funnet på Gravem?
I haugene er det funnet gjenstander fra eldre og yngre jernalder. Det yngste funnet er en pilspiss som skal ha kommet fram ovenfor husene ved nydyrking. En perle, en tveegget spydspiss, en lauvkniv, to bruddstykker av spyd, en ufullstendig spydspiss og en liten skålformet bronsegjenstand forgylt på utsiden, er innlevert uten noen opplysninger annet enn at de er fra Gravem. I en gravhaug som var 60 alen i omkrets kom det fram to spyd og rester av et skjold. Disse siste er typiske for yngre romertid, en periode innenfor eldre jernalder, mens de andre funnene er fra yngre jernalder, sannsynligvis fra vikingtiden.
Nesten like interessant er de mange funnene som bare er rapportert inn og som har gått tapt. Pilespisser, flere spydspisser, forskjellige jerngjenstander, våpenfragmenter og et forgylt bronsestykke som skal ha vært likt et som ble funnet på Romfo, men som i stedet var åttekantet.
Ut fra disse beskrivelsene kan vi se for oss at gravfeltet på Gravem har strakt seg fra elva og helt opp til fjellet med en bredde som gikk omtrent fra der gravemsura ligger i dag og bort til husene. Potensielt et sted mellom 50 og 100 gravhauger og røyser, samt et ukjent antall flatmarksgraver som ikke ville vises på overflaten.
Gravem var sentralt i forhistorisk tid
Funnene og mengden graver tyder på at Gravem har hatt en sentral posisjon i Øverbygda i forhistorisk tid. Her har også Sunndals eneste kjente jordbruksristning sitt hjemsted, en levning fra bronsealderen som gjerne blir knyttet opp mot kultsteder og nærliggende jordbrukssamfunn. Kanskje har Gravem vært senter for øverbygda helt fra bronsealderen, så tidlig som 1300 f. kr. Våpenfunnet fra romertiden tyder på internasjonale kontakter og det forsvunne bronsebeslaget tyder også på det samme i vikingtiden. Etter sagnet skal det ha stått kirke på Gravem også, kanskje var den satt der for å dra nytte av Gravemgårdenes sentrale betydning i den gamle religionen for Sunndalingene?
Sett i en sammenheng med de mange andre store gravfeltene i Sunndal, Liahjell, Romfo, Løykja og Hoven samt de mange mindre gravfeltene, gir Gravem et bilde av at Sunndal har vært av de mest sentrale bygdene på Nordvestlandet. Det er ingen sagakilder eller vikingtidshelter forbundet med distriktet, men de arkeologiske kildene taler sitt tause språk om velstand og rikdom som ikke står så mye tilbake fra de rikeste funnene fra andre kanter av landet.