Få graver fra steinalder
Det er funnet svært få graver i Norge, som man med sikkerhet kan tidfeste til steinbrukende tid. Men på den gamle Gjermundnesgården er det gjort funn som kan tyde på en grav fra steinalder.
Oppmurt kiste
Man fant en gravkiste oppmurt av liggende steinheller. Kisten var gravd ned i hard leire. Den var 1,5-2 meter lang, ca. 1 meter bred og 0,8-0,9 meter dyp. I kisten fant man en steinøks uten skafthull. Beskrivelsen av steinkisten og funnet av øksen kan tyde på at graven var fra slutten av yngre steinalder eller begynnelsen av bronsealder, dvs. år 2000-1500 f.kr.
Brutal avdekning
Opplysningene etter funnet tyder på at det ikke har vært noen røys eller haug over gravkisten. For å fjerne hellen som lå over garvkisten sprengte man den i stykker. Der måtte brukes flere mineskudd for at få den i stykker, står det i opplysningene etter funnet.
Kjemperøysa
På Gjermundnesholmen ligger det en stor gravrøys, som måler 22-25 meter i diameter og har en høyde på mellom 2 og 4 meter. I følge tradisjonen skal kong Gjermund ligge gravlagt der. Røysen er bygget av naken stein og har en dominerende beliggenhet på holmen som ligger utenfor Gjermundnes. Røysen har en såkalt bronsealderkarakter, men den kan likevel ikke utelukkes å være fra jernalderen.
Flere av gravene er i dag borte
I Gerhard Schønings reisebeskrivelser fra 1773 omtales flere gravminner som i dag er borte. På Bakneset på Leikarnes ligger det fortsatt en samling gravrøyser. Der finner man også en bauta, men den har ikke stått der opprinnelig. De øvrige røysene i området ligger på Høyberget/Korsstøneset, ved Støtta og som ovenfor nevnt på Gjermundnesholmen.
Spor etter makt
De store gravminnene på Gjermundnes vitner om et øvre sjikt i befolkningen. Det var bare et visst utvalg av personer som fikk gravminner som vises for ettertiden. Kanskje det var hovedpersonene i hver generasjon som ble minnet. Gravene blir derfor like mye et minnesmerke over gårdens historie som over enkeltindividet.
Betydelig arbeidsinnsats
Skal man forsøke å beregne arbeidsmengden som ligger bak byggingen av en stor gravrøys viser det en imponerende ressursbruk. Røysa på Gjermundnesholmen er om lag 660 m3, forsøk viser at bak det byggverket må det ha ligget mellom ca. 3000 og 1500 dagsverk. Dette er personer som ellers kunne hjulpet til å skaffe mat gjennom gårdsdriften. For å få til byggingen må det trolig ha ligget til grunn store matreserver for å fø arbeidsfolkene.
Funn i røysene
Det er gjort flere funn i røysene på Gjermundnes. Disse kan dateres til eldre eller yngre jernalder. I en av røysene på Kringstadgården ble det funnet en ildslagingsstein av kvartsitt med en slipefure på hver side. Slipefuren er ripeflaten etter jernsylen som ble benyttet til å slå gnist. Dette er et relativt vanlig funn i graver fra folkevandringstid, 400-550 e.kr.
Vikingtid
I røysene på Leikarnes er det funnet sverd og økser av jern. Disse funnene er datert til yngre jernalder/vikingtid. Rundt 1890 ble det funnet en ring av gull under gulvet i en nedrevet stuebygning på Justgarden. Denne ringen kan trolig dateres til vikingtid eller middelalder.
Sentralgård
Funnene fra Gjermundnes tyder på at det tidlig vokste fram en sentralgård der. Bosetning har det vært der fra yngre steinalder/bronsealder. Men det er gravrøysene fra folkevandringstid som gir mer håndfaste bevis for at det ble etablert en gård på Gjermundnes.