I 1913 opprettet Kristiansand kommune en egen navnekomité. Denne skulle komme med forslag til navn på alle gatene på Grim. Saken om gatenavnene skapte stort engasjement og det kom flere innlegg i avisene og brev til navnekomiteen om ulike forslag på gatenavn. Det var relativt stor enighet om at de ”gamle” og sentrale gatene Artillerivolden, Grimsvolden og Brøndstykket burde beholde sine navn. Flere av de mindre gatene og tverrgatene hadde uoffisielle navn og mange av dem hadde inntil videre blitt benevnt med bokstaver, som A-gaten, B-gaten osv. Alle disse gatene skulle nå få offisielle navn og her ble det mer diskusjon om navnevalgene. Skulle de oppkalles etter kjente personer eller skulle de få navn med kulturell og historisk tilknytning?
Navnekomiteen mente at mange av gatene på Grim kunne kalles opp etter kjente personer. De foreslo blant annet gater oppkalt etter Palle Rosenkrantz, Sigurd Lie, Kaptein Krag og Prost Lassen. De utelot imidlertid general Oscar Wergeland, mannen bak parkanlegget i Ravnedalen. Til store protester fra innbyggerne. Var det én historisk person som hadde tilknytning til bydelen, så var det nettopp general Wergeland.
I juni 1914 skrev flere huseiere i området et felles brev til formannskapet og magistraten. Der understreket de at gaten som navnekomiteen mente skulle hete Peder Mørchs vei i lang tid hadde blitt kalt ”Wergelandsvei”. Dette var veien som lå delvis parallelt med Artillerivolden og som startet ved bryggeriet og gikk i retning Ravnedalen. Denne veien burde derfor naturlig nok få det offisielle navnet Wergelandsveien, mente de lokale innbyggerne. En ”borger av vor bys forskjønnelse” burde ha sin egen gate i den delen av byen der han selv hadde anlagt et praktfullt parkområde.
Magistraten, Hr. Knutson, mente også at general Wergeland måtte få en gate oppkalt etter seg og at den måtte knyttes til den vei som fører til Ravnedalen. For å unngå forveksling med Henrik Wergelandsgate i Kvadraturen foreslo imidlertid magistraten at veien burde kalles ”Generalens vei”. Forfatter Olaf Benneche var enig med magistraten. Forveksling måtte unngås, og i mai 1915 skrev han i et brev at ”For Christiansandere er der kun én general, nemlig Wergeland, hans fortjenester er det unødig at diskutere”. Gaten måtte derfor få navnet ”Generalens vei”.
Navnekomiteen bøyde av. Det store engasjementet for å få en gate oppkalt etter general Oscar Wergeland hadde gitt resultater. Han skulle få en egen gate. Men navnekomiteen forkastet ”Generalens vei” og foreslo i stedet navnet Wergelandsveien, selv om dette kunne forveksles med Henrik Wergelandsgate. Saken var oppe til endelig behandling i Kristiansand formannskap den 17. november 1915. Navnekomiteen fikk det som den ønsket og formannskapet besluttet at gaten skulle hete Wergelandsveien.