Haugnes, bygda som forsvant ut av kartet

I alle samfunn kreves det offer fra enkeltindivider for å oppnå verdier som regnes som viktig for felleskapet. Sånn var det med den livskraftige bygda med tre butikker, skole, ungdomshus, eget mannskor og flere foreninger. Den ble ofret i storpolitikkens navn i den Kalde krigen. Igjen er bare grunnmuren fra skolebygget, fyrlykta og en stein fra jernalderen, som er fredet. Ikke stein er blitt igjen på stein. Bygda ble ofret for at NATO-alliansen skulle få til en storflyplass på Andøya. Siden Norge var medlem av Nato, stilte få spørsmålstegn ved det faktum at en livskraftig bygd ble dømt til en ikke-eksistens. Ingen andre steder i Europa er en hel bygd radert ut av kartet av millitærpolitiske grunner. 
 

Formidable investeringer

Det var et NATO-toppmøte i Ottawa i september 1951 som besluttet å intensivere den militære opprustningen i Nord-Norge. Andøya lå strategisk til, 70 km ut fra land og med en beliggenhet som gjorde at de store overvåkingsflyene kunne patruljere grenseområdene og rapportere om Sovjetisk aktivitet ut fra Murmansk, både med hensyn til fiske, handels- og millitær flåte. I tillegg ble trafikken av ubåter overvåket. Etter en del diskusjon ble Andøya valgt til å være vertskap til en NATO-flyplass.

Andøya flystasjon ble påbegynt i mai 1953. Den første bevilgningen som Stortinget gav var 83,04 millioner kroner (1952-kroner). Da den første utbyggingen var ferdig i 1956, ble regningen på 95 millioner kroner. Forskere har opplyst at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mye penger Norge og andre NATO-land har brukt på militære investeringer ved Andøya flystasjon, Skarsteindalen, kaianlegg og bunkersanlegg.  

Ekspropiering 

En av betingelsene for etablering av flyplassen, var at bygda Haugnes skulle ekspropieres. Fra 1953 var det byggeforbud i bygda. Det sier seg selv at folk ventet på en avklaring. Noen familier var allerede blitt flyttet først på femtitallet. Ungdommene flyttet ut. Bygda var fraflyttingsdømt. Regjeringens proposisjon om innløsning av bygda Haugnes, og erstatningssum, ble lagt frem for Stortinget 1. juni 1971. Samlet erstatningssum ble ca 4 millioner kroner.

Det var få av innbyggerne på Haugnes som hadde noe særlig gjeld. På den tiden. De hadde sine hus, fjøs, garasjer, uthus, båtnaust og andre bygninger. Som var bygget i nøysomhet og tatt godt vare på. Erstatningsbeløpene var så små, at alle som etablerte seg med hus og hjem, enten dette var på Andenes eller andre steder i kommunen eller utenfor kommunen, måtte ta opp lån for å etablere sitt nye hjem. Dimensjonen av innløsningen av Haugnes er intet annet enn en økonomisk tragedie.Noen forstod elendigheten, og anket de forskjellige skjønn som staten med loven i hånd gjennomførte.  

Siste ekspropriasjon ble gjennomført etter beslutning i Forsvarsdepartementet 19. januar 1976. Resultatet ble at innmark ble betalt med 50 øre pr kvadratmeter, mens felles utmark ble betalt med 15 øre pr kvadratmeter. Det er en bitterhet som i alle fall jeg har lagt bak meg. Det var svært mange av bygdas formødre og forfedre som fortvilte resten av livet over statens behandling av dem.

Personlige tap

Tap av hjemsted handler ikke om kroner og ører. Det handler om tap av identitet. De 350 Haugnesværingene som ble hjemløs etter NATO-flyplassens etablering ofret sin hjemplass. Det ble et stort paradoks at området akkurat var ferdig utbygget da Den Kalde Krigen opphørte i 1990. Ofret var til ingen nytte. Det var ikke bruk for bygdas arealer likevel. 

Tapet av hjemsted gjør at kulturminnedager og kulturminnemarkeringer føles såre. Det er som skorpen igjen blir revet av såret. Et sår som aldri vil gro. Det er tapet av det fundamentale – av det å høre til i en sammenheng. Vi som var fra Haugnes ble fordrevet og lever således i eksil. Vårt hjemsted kan vi aldri besøke på annet vis enn gjennom minner, mimringer og bilder. Det er et tap hver og en lever med i sine liv.

Fordi utbyggingen av flyplassen betydde økt velstand til en liten og fattig fiskerkommune på femtitallet, har det ikke vært noen fora å bringe inn savnet og lengselen etter bygda vår. Det har vært sett på som en selvfølge, og det sårer det brustne hjemløse hjertet.

 

Les flere artikler, historier og se flere fotografier om og fra Haugnes – bygda som forsvant (nettsted)

 

Kilde: http://home.broadpark.no/~oddb/haunes/ Artikkel av Bjørnar Sellevold.

 

Share to