På vei. På vei hjem? På vei ut? Kanskje
på vei til den elskede? På vei til nye
opplevelser. Til nye hendelser. Hemmeligheter
skal åpenhares for én. Bare man
har sinn. Er mottakelig. At man ikke
lukker av for livet omkring en. For menneskene.
For de nære og de fjerne ting.
Forleden var jeg på vei. Ikke særlig
langt fra stedet hvor jeg er ved å gro
fast som en koral. Såmenn kun en liten
tur vestover. Utenskjærs. - - Jeg er
ikke flau å erkjenne, at ieg føler spenning,
forventning, har det som en oppdagelsesreisende,
en Stanley, Nansen, Amundsen eller Heyerdahl, på vei mot
fremmede himler og fjerne horisonter.
Mot det ukiente. Det er io ikke veiens
eller reisens lengde som er avgiørende?
Eller målet? Motorens stålhjerte slår
kraftigere. Ferjens dekk dirrer rytrnisk
under fløttene. Propellene pisker sjøen
til glitrende sydende skum, lik perlende
champagne. Oh, for et hurnør man blir i!
Kjørerampen akter trekkes opp. Jeg er
rastløs. Går fram og tilbake. Krysset
dekket: styrbord-babord. Som en seiler
i motbør i smalt farvann. Opp smale
trapper til øverste dekk. Ned igjen. Stanser
ved relingen. Ser, ser. Lytter. Aktpågivende.
Inntrykksmottakelig. I dag
oljeglatt sjø. Disig luft. Likesom ullaktig.
Solen sløret. Øyer fortoirer seg til
noe uvirkelig. Noe uhåndgripelig. Siøfugleflokker.
Skrik. Vakerkoster, havets
vei - og milepeler, duver i den lange
dønning propellvannet setter igang. Et
tilsynelatende grenseløst arkipelag: øyer,
holmer og skjær dukker fram etterhvert.
Noen grå-blanke, plettete som seler.
Andre med forblest buskas og dotter
av irrgrønn mose og gress. Med hvite
sjømerker eller fyrhus, som likner små
kirketårn eller klokkestabler.
Rapt flyr min penn over papiret. Linjer
og former treder fram. Et linjespill,
Flater. Festnes. Fastholdes.
Øyer reiser seg av havet. Bebodde.
Hvor lenge? Stadig liv på brygger og i
og omkring sjøboder. Dog. Forfall lar seg
registrere. forvittring. Rust og råte, breier seg. Som sår. Hus skriker etter
håndverkere. Etter stell og maiing.
Brustne vindusøyne stirrer blindt ut over
havødet. Et slags vegeterende liv. Avventer
likesom på hva tiden måtte
bringe. - Umulig å overse: Fyrets vertikale utropstegn!
Husenes stim under. I le bak
steinknausenes barriere.
Sandøy, Harøy, Finnøy, Ona og Orten.
Uten hesblesende travelhet. Sjøboder synes
tildels ubenyttet. Havets søIv oppfisket?
På Finnøy utbedres utrolig nok
moloen. Synsbedrag? Fatamorgana?
(Hav)ørkentrallusinasion? En byggekran!
(et fortidsuhyre, skielettet av en
langhalset dinosaurus skyilet opp? Rensket
for urtidens slam). Og ieg fengsles
av en hvalfangerbåt. (Tranlukt fornemmes
i nesen. Stank av rykende kiølt og
blod). I plimsoller-klassen. Skroget
smussig-hvit-rustrødt. Ilden forlengst
gått ut under kjelene. Dampen fordampet.
Kraftløs. Utsiktsbønne: hval forut!
fra sjøens gåtefulle dybder opp i lyset.
Dampende geyserstråler ser ieg for mitt
indre øye. Moby Dick. Den hvite hval.
Opphugning? Skraphandleren i horisonten?
Eventyr: Det var en gang
Aukra's ruvende kiernpestein. Sør for
knekket fiolett'horisont. Regnbogespenn
over Julsundet. Akter for oss slettes
kjølvannsstripens sølv. Et turistskip i
retning Vikebukt forsvinner i disen som
en blå skygge.
Ønsker du å se noen av bildene av Per Jølting fra Romsdal? Følg linken her