• Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)
  • Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)
  • Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)
  • Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)
  • Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)
  • Photo: Ivar Gunnar Braaten (Opphavsrett)

På sporet av Ambrosia

Likevel var det dette jeg satt meg fore denne første fredagen i mars 2012. Det fikk bare være slik denne gangen, lød budskapet jeg gjentok for meg selv under broforseringen. For om trafikkbildet var kaotisk, var oppdraget desto mer tydelig: Søk opp skulpturelle spor etter Ambrosia Tønnesen, landet første kvinnelige billedhugger! Og det kjapt: Blogginnlegget skal foreligge 8. mars, kl. 08.00 presis!

Enklest da å ta utgangspunkt i der det begynte: Kirkegata på Aspøya i Ålesund. Kirkegata, som midt på 1800-tallet ble kalt Møllerbakken, og som var byens mest populære akebakke. Her krydde det av unge og gamle ake-entusiaster. For Ålesund var trangbodd. Og Aspøya mest av alt. Faktisk var bydelen Aspøya blant de mest trangbodde områdene i hele landet i siste halvdel av 1800-tallet. Folk var, bokstavelig talt, stuet sammen i små og trekkfulle bolighus, med lite rom til annet enn å spise og sove. Dermed ble det til at man oppholdt seg utendørs det meste av tida. Gater og veger ble da vel så mye oppholdsrom og tumleplass, som de ferdselsårene de var ment som.

Ikke mye er nedtegnet om Ambrosia sin oppvekst her i strøket. Mest kjent er fortellinga om den viltre og uvørne jentungen som klarte å stå hele vegen ned den islagte Møllerbakken på bare ei skøyte! Og som datter av dampskipsfører Abraham Tønnesen og hustru Thomine, kan vi slutte at det nok var helt andre framtidsplaner enn billedkunst, som ble tiltenkt denne nest yngste jenta i en søskenflokk på fem, da hun ble født i 1859.

Da Ambrosia var 8 år gammel, døde faren. Mora, Thomine, satt dermed alene igjen med ansvaret for barneflokken. Og det i kår som må ha vært alt annet enn romslige. Ambrosia fikk likevel fullført Aalesund Borgerlige Pigeskole i 1874, og ble konfirmert i Ålesund kirke samme året.

To år seinere finner vi henne i Bergen, der hun bor hos ei eldre søster. Trolig flyttet også resten av familien til hansabyen på denne tida.

I Bergen får hun etter hvert jobb som lærer. I denne perioden våkner også interessen for kunst. Ambrosia tar kveldsundervisning i tegning, og begynner så smått å modellere.

Ambrosia blir i Bergen til 1884, da hun bestemmer seg for å søke permisjon fra sin lærergjerning. Planen er å dra til København for å utdanne seg videre som kunstner.
Permisjonen blir innvilget. Vikaren må hun imidlertid selv betale.

Støtte fra et legat gjør det likevel mulig å realisere drømmen om studier i København. Ambrosia blir tatt opp som elev av den norske skulptøren Stephan Sinding. På dette tidspunktet er det at hun bestemmer seg for å bli billedhugger.

Etter et års tid i den danske hovedstaden går ferden videre til Tyskland og Berlin. I Berlin deltar hun for første gang på utstillinger. Og ett av hennes hovedverk, marmorstatuetten «Forlatt», stammer fra oppholdet her.

Paris var likevel den byen som kom til å bety mest for Ambrosia Tønnesens videre utvikling som kunstner. Hele 23 år bodde hun i den franske hovedstaden. Det var imidlertid så vidt hun klarte å komme seg dit:

I sin grundige artikkel om Ambrosia Tønnesen og hennes verk (Aalesunds Museums Skrift nr. 6, 1975) skriver Kjell Skorgevik at på dette tidspunktet – i 1888 – var lærerjobben sagt opp. Den unge kunstneren stod dermed helt uten inntekter. At Ambrosia ikke kunne ett eneste ord fransk, gjorde heller ikke Paris-utsiktene særlig enklere. Løsningen kom til slutt - fra Bergen, der hun må ha hatt gode støttespillere: Driftige bergensdamer sørget nemlig for å samle inn til sammen kr. 900 til hennes videre studier; et betydelig beløp på denne tida.

Dermed kunne Ambrosia Tønnesen reise til Paris. Med seg i kofferten hadde hun en anbefaling fra professor Gude. Anbefalingen viste seg å være avgjørende. På grunn av den klarte hun nemlig å bli opptatt som eneste elev av Rene de Saint Marceaux, en av datidens aller mest kjente franske billedhuggere. Språkbarrieren lot seg også løse: Marceaux snakket godt tysk.

Parisoppholdet ble starten på en lang og produktiv karriere for Ambrosia Tønnesen. Hun utviklet seg etter hvert fra det klassiske ideal over i mer realistisk og etter hvert naturalistisk retning i sin kunst. Portrettlikheten måtte ivaretas. Og selv om enkelte portretter er utført i full størrelse, var de fleste arbeidene byster eller relieff. Både bronse og marmor ble benyttet som materiale. Arbeidene i marmor ble som oftest hugget av henne selv. I 1902 ble en bronsestatue av I. C. Dahl, levert til Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen, Permanenten, der den pryder fasaden til dette bygget. I.C. Dahl- statuen regnet hun selv som sitt hovedverk. Det er for øvrig det første offentlige monument i Norge utført av en kvinne.

Noen år senere, i 1910, flyttet Ambrosia Tønnesen selv tilbake til Norge, og til Bergen. Atelieret her ble hennes base fram til hun døde i 1948.

Selv om Ambrosia Tønnesen dermed aldri igjen kom til å bli boende i sin fødeby Ålesund, har hun så visst satt sine tydelige, skulpturelle spor også her i byen. Spor som vi kan nyte synet av den dag i dag. Det aller siste arbeidet fra hennes hånd, minnestøtta med portrettet av Peder Knudsen, kom på plass ved Ålesund Kirke samme året som Ambrosia døde, i 1948.

Ambrosia Tønnesen nærmet seg altså de 90 da hun laget dette portrettet.
Plasseringa av det, like ved der hun selv hadde vokst opp og blitt konfirmert, markerer dermed også en symbolsk tilbakevending til utgangspunktet for denne pioneren blant våre kvinnelige kunstnere.

Mer om hennes liv og kunst kan for øvrig beskues i Ålesund nettopp i disse dager. For på Sunnmøre Museum vises utstillinga «Ambrosia Tønnesen. Stenhugger i det Fine»; ei vandreutstilling som akkurat nå er innom hennes fødeby. Absolutt verdt et besøk er den også. Så visst er den det!

Musikk hører med, også når man er ute på skulpturelt sporingsoppdrag. I og med at ferden ender ved kirka passer egentlig St. Francis med Gretchen Peters ganske så bra:
 

Share to