Den rovfuglen som er vanlegast i fjellet er fjellvåken. Det karakteristiske lange, klagande skriket, og synet av fuglen som svever over fjellskrenten, har møtt mang ein fjellvandrar i år med mykje smågnagarar.
Fjellvåken hekkar oftast i bratte bergskrentar over tregrensa, men i år med mykje smågnagarar kan han også slå seg til i låglandet. Reiret kan ofte liggja utan vern, både når det gjeld tilgjenge og mot vêr og vind, i motsetning til reira til andre rovfuglar.
Det vert ofte hevda at fjellvåken hovudsakleg lever av lemen, men undersøkingar av gulpebollane viser at dei viktigaste byttedyra er fjellrotte og markmus. Nokre forskarar meiner at lemenet sin fargerike pels og sinte skrik er eit varsel om at kjøttet smakar vondt eller inneheld gift. Det at fjellvåken i liten grad et lemen når andre byttedyr er tilgjengelege, støttar opp om denne teorien.
Fjellvåken er ein utprega trekkfugl som overvintrar i Aust-Europa. Saman med dei andre våkane utnyttar fjellvåken termikk på trekket og vil difor unngå å kryssa lange havstrekk der termikken er fråverande. Etter hekkesesongen flyg difor fjellvåkane mot søraust, ned til Skåne i Sverige. Her ligg Falsterbo, som er den staden i Skandinavia der fuglane kan kome over til kontinental-Europa ved å kryssa det kortaste havstrekket. Fjellvåkane utnyttar seg av dette på sin veg sørover.