• Photo: Atelier K. Knudsen, 1909, Universitetsbiblioteket i Bergen (Opphavsrett)
  • Photo: Ukjent (Opphavsrett)

Skysstrafikken i Flåmsdalen

Det var ikkje berre rallarar som ferdast etter Rallarvegen. Det gjorde også turistar.

Det var ikkje berre rallarar som ferdast etter Rallarvegen. Etter at vegen gjennom Flåmsdalen var ferdig i 1898, var det stadig fleire som ville ta ein tur oppetter dalen, ikkje minst frå turistskipa som kom inn fjorden om somrane. Og då Bergensbana kom i gang, vart det stor auke i turisttrafikken.

I 1902 opna hotelleigaren Christen Fretheim skysstasjon for å frakta ferdafolk til og frå Myrdal med stolkjerrer og karjolar. På det meste hadde han 15 hestar i drift. Men han hadde ikkje einerett. Mange av bøndene i dalen skyssa med eigne hestar, og skysskarane var pågåande i kampen om å kapra kundar.

I høgsesongen var det trongt om plassen på den smale vegen. I 1910 vart det gitt løyve for 70 skysshestar til å trafikkera Flåmsdalen. Turen frå Fretheim, ned ved fjorden, til Myrdal, 867 meter over havet, tok mellom 4 og 4 ½ timar. I dei bratte Myrdalssvingane måtte passasjerar som var i stand til det ta føtene fatt og gå.

Då Flåmsbana kom i drift seinhausten 1941, vart det slutt på skysstrafikken i Flåmsdalen, og skysstasjonen på Fretheim vart lagd ned.
 

1 comment

  • Jeg bodde på Myrdal( Vatnahalsen) fra jeg var 9 år til 16 til 1939 .

    I Myrdalssvingene lå det små stein i veikanten . Vi lot de ligge. Steinene la kjørekaren bak hjulene når hesten skulle hvile. Derved slapp hesten å holde kjerren .

    På nedturen ble brukt "slepesko" . Det var en liten "ski" av jern . Kjerrehulet ble kjørt opp på slepeskoen. Slepeskoen var feste til kjerren forran med en kjetting eller wire. Dermed ble det vel mer for hesten å dra enn å holde igjen.

    R. Monge

Share to